Ta imot formaning!
«Den som ikke tar imot formaning, forakter seg selv, den som lar seg vise til rette, kjøper seg innsikt» (Ordspr 15,32).
Hvor ble det av formaningen i det kristne fellesskapet? Har det som før ble sett på som en egen nådegave og en tjeneste i menigheten —utgått på dato?
I samtidskulturen fremelsker vi større ulikheter og er blitt opptatt av at undertrykte grupper og individer skal reise seg, komme ut av skapet og hevde sine særrettigheter. Noe av dette er av det gode.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Men hvis vi ikke lenger kan snakke rett ut til hverandre om hva som er rett og galt, godt og ondt – da har vi mistet et vesentlig korrektiv som hver enkelt trenger for å få en sunn utvikling som menneske.
I Bibelen pålegges mor og far et særlig ansvar om å formane sine barn. Ansvaret for formaningen tillegges de som også er pålagt å elske. Kjærligheten setter formaningen inn i den gode rammen. Er formaningen døende fordi kjærligheten har blitt kald hos de fleste? Formaning, oppmuntring og trøst er et hellig trekløver.
Uten tillitsfulle relasjoner bærer formaningen liten frukt. Jeg må kunne stole på at den som formaner meg også søker mitt beste. Selv om formaning kan være vanskelig å ta i mot, så husk at motstykket er selvforakt. Innsikten andre gir oss i eget liv er som en skjult skatt.
