Seks oppturer

Paulus, etter Guds vilje Kristi Jesu apostel, hilser de hellige i Efesos, de troende i Kristus Jesus. Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus! Ef. 1:1-2

Opptur. Det er navnet på en av sommerens bibelcamper. Ifølge min syvende sans skal jeg ha bibelsamlingene der. Over hvilke bibeltekster? Jeg har allerede bestemt meg: Tekster fra Efeserbrevet. De passer til navnet Opptur. Hvert kapittel er som en fjelltopp.

Blir det slitsomme oppturer? Nei. For her tar Guds apostel oss med oppover – som i en fjell-heis. Vi kan sitte rolig og ta herlighetene i øyesyn. I hvert kapittel er det forresten flere hvilepunkt. I dag vil jeg ta dere med på en snarvisitt opp til.

I Ef. 1 er temaet åndelig velsignelse. Den er uløselig knyttet til Jesus. «Ved ham» og «i ham» gjentas ni ganger på tolv vers. I ham er vi utvalgt til være Guds eiendomsfolk. Ved troen på han er vi hellige, helgenkåret av Gud selv. Ved Jesus er vi barn i Guds egen familie. Kongebarn.

Ved ham er vi forløst (v.7), det vil si: Alle våre synder er tilgitt på grunnlag av hans blod. Her får den største synderen nåde nok. Ja, mer enn nok (v.8). Gjennom Jesus gir han oss også innsikt i frelsesplanen sin. Og snakk om utsikt! Vi ser bakover til noe som skjedde «før verdens grunnvoll ble lagt». Og vi ser helt fram til sluttfasen (v. 4 og 14).

Gud skal fullføre det hele. Velsignelsene underveis gir han av egen fri vilje, i kjærlighet til oss og gjennom Jesus. Høyere fjelltopp enn Ef 1 finnes visst ikke.

Ef 2 starter dypt nede. I oss selv var vi døde, leser vi. Døde i misgjerninger og synder. Vi sto under Guds vrede (v.1-3). Men det finnes et fristed. Ved Jesu kors. Der er fiendskapet fra Guds side borte. Det ble drept, heter det. Det er skapt fred. Fred med Gud.

Jeg får en assosiasjon: «Du som freden meg forkynner!» Det verset må vi synge på veien ned fra denne toppen. Men stopp litt. Gud vil også minne oss om at vi som gjenfødte mennesker hører sammen. Ved Ånden vil han bo hos oss. Vi er hans tempel, hans bolig av levende stener (v. 20-22).

Ef 3 utdyper denne hemmeligheten: At alle folkeslag skal inviteres inn i fellesskapet. «Hedningene er medarvinger» (v.6). Bibelcampen arrangeres av Misjonssambandet. Det skulle bare mangle at ikke en av bibelsamlingene blir en tur til denne toppen. Hva viser Gud oss her oppe?

Svar: Innvandrere. Flyktninger. Latinamerikanere. Kinesere. Vest-Afrikanere. Naboene våre. Fra denne fjelltoppen er perspektivet globalt!

Så kommer vi til Ef 4, utrustningens og helliggjørelsens fjell. Vi står sammen om store oppgaver. Men Jesus vil gi oss Åndens gaver, kraft, visdom, frimodighet. Dess høyere vi kommer, dess sterkere betones forresten at kristenlivet er et liv i vekst.

Vi vokser sammen som fellesskap. Og som enkeltkristne kalles vi til å kle av oss ‘det gamle menneske’ og ikle oss ‘det nye’, det som er preget av renhet og hellighet. Dette blir en alvorlig bibeltime.

Oppturen på det femte fjellet, Ef 5, blir etterhvert en undervisning om familie og samliv. Ingen vei utenom, predikant! Her er gode ord om forholdet mann og kvinne.

Men vi aner noe mer. Gud selv maler et fantastisk bilde med dobbel betydning: Bildet av en brud og en brudgom. Som kristne er vi Jesu brud. Det er bryllupsstemning her oppe (5:33)!

Ef 6 – det sjette fjellet. Rekker vi også turen opp dit? Her forberedes vi til kamp. Vi ‘væpnes’ med Guds fulle rustning (6:10-20). Med hans evangelium. Hans ord. Hans kraft. Djevelen er en mester i bakholdsangrep. Men vi går til kamp i tro til Gud – under hans vern og omsorg. Dermed er også denne teksten en opptur.

Hvis du ikke kommer på Opptur, kan du lese Ef 1–6. Sakte og med ettertanke. I bønn til hovedpersonen Jesus. Han bærer navnet over alle navn (1:21). Det blir seks oppturer.

God sommer!

Trenger du mer åndelig påfyll?