Se Ham
Vi trenger stadig at Jesus ryster oss på nytt.
I sin religiøse nidkjærhet ble Saulus stanset av Ham som han ikke kjente. Han falt til jorden og hørte en stemme som sa: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?» Vi forfølger kanskje ikke kristne, men hva om vi i vår nidkjærhet likevel forfølger noe Jesus vil gi?
Det er som oftest en dårlig sport å kalle brødre og søstre for blinde. Det er bedre å la Paulus’ historie være et speil for oss selv.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Paulus var rystet etter møtet med Jesus. Han satt uten å spise eller drikke i tre dager. Ananias var livredd Saulus, på grunn av hans nidkjærhet. Men Paulus trengte en bror som kunne komme og legge hendene på ham. Ananias trosset frykten, og da falt det som skjell av øynene til Paulus. Midt i sin iver hadde han vært blind. Nå så han.
Døperen Johannes var ikke blind. Han så hvem Jesus var lenge før mange andre visste. «Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd!» sa han da Jesus kom gående.
Det er så lett at vi i nidkjærhet står i veien for byrdebortbæreren. Vi trenger stadig at Jesus ryster oss på nytt. Og vi trenger mot til å legge hendene på hverandre, så skjell kan falle fra øynene våre. Da peker livene våre best på Ham, slik både Paulus og Døperen Johannes pekte.
----
Her er gårsdagens andakt:Hele veien
Vil du at flere skal lese andakten? Bruk Del-knappen :-)
