Renvasket

Vi må gi Gud rett når han vekker oss opp av sløvheten.

Renvasket. Det er apostelens karakteristikk av de nye kristne i Korint. «Men nå er dere vasket rene, dere er gjort hellige, dere er gjort rettferdige i Herren Jesu Kristi navn og ved vår Guds Ånd» (1.Kor 6:11).

I tiden før de ble kristne, var situasjonen en annen. Uttrykket «å leve korintisk» karakteriserte den gangen mange av dem. De var preget av hedenskapets «kardinalsynder»: Havesyke og utukt. Disse syndene hadde ulike utslag: Noen drev med utspekulert fusk i pengesaker. Seksuelle sidesprang florerte. Guds skaperordning som knytter seksuelt samliv til ekteskapet mellom én mann og én kvinne, var nok kjent i kulturen. Men mange respekterte den ikke. Alkoholen drev sitt spill med noen av dem. Noen bidro til den giftige splitt og hersk-mentaliteten som preger mange lokalsamfunn. Misunnelse førte med seg baktale, sladder og ondsinnede rykter. Selskapslivet kunne dessuten være nokså utagerende.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Alt dette skjønner vi av versene foran det verset vi siterte. Men nå var de renvasket!

LES:Ransak meg

Jeg husker lørdagene i mine tidlige barneår. Det var kanskje ikke populært å måtte «rundvaske» seg. Men etterpå? En tilfredshet som satte en spiss på koselige lørdagskvelder! Renvasket – og med helgaklær.

Apostelen omtaler vaskingen ved overgangen til kristenlivet. Fortiden er tilgitt. Grove og synlige synder er slettet ut i Guds regnskap. Ja, endatil min gudfiendtlige natur, «kjødet», er fraregnet meg. Guds hellige ånd har flyttet inn i hjertet. En ny vandring har begynt, med himmelen som mål. Gud har kalt til seg «et folk for sitt navn». Jeg får være blant dem – et hellig folk som feirer helg. Slik vitnet de også i Korint. Det var glede og vekkelsestid.

Men alt er ikke sagt med dette. Djevelen og de gamle lystene var nemlig fortsatt virksomme. Kulturen omkring dem prøvde å lokke fram og aktivisere disse lystene. En misjonær sa en gang: «Be om at de nydøpte ikke fanges inn av djevelens fangarmer. For vi merker at de fangarmene er så sterke her ute.»

Nettopp. Men må vi ikke også innrømme det samme, vi som bor i Norge? Vi sliter selv, det er saken. Vi er kanskje ikke mindre utsatt for åndelig sløvsinn vi enn de nye kristne i Korint? Det samme Guds lys som Paulus «slo på» i Korint, må derfor få skinne inn også over våre liv. Da blir det oppgjør og renselse for Guds ansikt.

I Det gamle testamente leser vi om en tempelrenselse. Templet var Guds bolig, men han kunne ikke bo der konger og religiøse ledere reiste avgudsaltere, og der folk aksepterte alternativer til Gud og hans ord. Nei, det måtte et oppgjør til. Lyset fra Guds bud i de gamle skriftene måtte få skinne – til omvendelse og ny kurs for det åndelige og moralske livet.

Slik var det også i Korint. Det måtte bli noen «lørdager» med «rundvask».

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Å etablere seg i – og forsvare – synden kan gi kortsiktig «gevinst». Men Guds ord løfter oss opp så vi ser lenger. Da ser vi at Guds egen ånd forlater det templet der han så gjerne vil bo.

Det er tragisk. Nei, vi må gi Gud rett når han vekker oss opp av sløvheten. La oss bøye oss for ham, erkjenne synden som synd og be om nåde. Da blir vi blant dem som Johannes så sine åpenbaringer. Han så inn i himmelen og oppdaget dem som hadde «vasket sine kapper og gjort dem hvite i Lammets blod» (Åp 7:14).

«Bøy meg, bøy meg, bøy meg ved korstreets fot.Bøy meg, bøy meg, rens meg på ny i ditt blod.»