Råte
Slik står det skrevet i Matt. 23,27: «Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere ligner hvitkalkede graver. Utvendig er de vakre å se på, men innvendig er de fulle av dødningebein og all slags urenhet.»
I fjor var det dårlige kår for å male utendørs, ikke minst på Vestlandet. Jeg malte likevel litt, blant annet toppen på noen rekkverk. Jeg skrapte og malte, men jeg hadde nok ikke ventet lenge nok på at det skulle bli tørt før jeg malte igjen etter skrapingen. Lite lurt. Det så jeg da jeg måtte male opp igjen i år. Det var fuktighet under den gamle malingen. Hadde prosessen fått fortsette, hadde det blitt råte.
Jesus snakket om kalkede graver. Fine utenpå, ikke inni.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Slik står det skrevet i Matt. 23,27: «Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere ligner hvitkalkede graver. Utvendig er de vakre å se på, men innvendig er de fulle av dødningebein og all slags urenhet.»
Vi har nok godt av å bli minnet om dette. Vi blir så lett opptatt av hvordan vi tar oss ut ytre sett, at vi kan glemme hvordan det står til i hjertets innerste rom.
Det er skummelt. Om vi ikke lever i daglig selvransakelse innfor Gud, kan også vi, som fariseerne, ende opp med en selvrettferdig selvfornøydhet som gjør at vi tenker større tanker om oss selv enn vi bør gjøre.
Så ser vi ikke at vi trenger å leve i daglig syndserkjennelse, og at vi stadig er totalt avhengig av Hans tilgivende nåde for vår egen del.
