Prinsessen på «Fridhem»

«For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke av dere selv, det er Guds gave. Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg».

«Dersom en bror e ller søster ikke har klær, og mangler mat for dagen, og en av dere sier til dem: ‹Gå i fred, varm dere og spis dere mette!› – men ikke gir dem det legemet trenger, hva gagner da det? Slik er det også med troen: Dersom den ikke har gjerninger, er den død i seg selv» (Jak 2:15–17).

Denne andakten skal handle om en som tok disse ordene på alvor.

Da hun ble født, i 1830, fikk hun fem navn. Men både hun selv og andre brukte bare navnet Evgenia. Hun ble født inn i rollen som Sveriges og Norges prinsesse.

Evgenia viste seg å være en svært begavet kvinne. Som prinsesse viet hun mye tid til kunst. Hun komponerte musikk, malte og modellerte. Som maler nådde hun langt over amatørstadiet.

I voksen alder led hun av en luftveissykdom og av tuberkulose. Legen nektet henne å opptre offentlig om vinteren. Kanskje var disse personlige utfordringene med på å gi henne en egen forståelse for folk på livets skyggeside?

I Stockholm satte hun i gang tiltak for funksjonshemmede, gamle og syke. Hun stiftet foreninger for avholdssaken og bymisjonen. På den vakre øya Gotland bygde hun opp et flott sommersted, Fridhem.

Hun fikk sin mors og brors (kong Karls) tillatelse til å selge alle smykkene hun hadde arvet etter sin bestemor, dronning Desideria. Dermed kunne hun finansiere sykehjem, barnehjem og aldershjem på Gotland. Tretti somre på rad bodde hun på Gotland. Mye av tiden gikk med til omsorgsarbeid.

Sangforfatteren Lina Sandell ble en av Evgenias nære venninner. Etter et lengre sommerbesøk på Gotland skrev Lina Sandell:

«Vil en se rett inn i hjertet til prinsessen, skal en se henne blant de syke, små barna, som hun regner for sine.» Så sant hun var frisk nok, besøkte hun dem daglig, lekte med dem, tok dem opp i vognen sin og kjørte dem inn i skogen så de kunne plukke blomster og bær.

Hun ble kalt « de lidandes fyrstinna».

Var Evgenia «natursnill»? Kanskje. Men den største hemmeligheten lå i det åndelige gjennombruddet hun hadde i 20-årsalderen. Da døde flere i kongehuset. Evighetsalvoret tok tak i henne. Møtet med den rosenianske vekkelsen i Stockholm ble avgjørende. Evgenia fant både sin hvile og sin kraftkilde i «den frie nåden».

Sunne kristne vekkelser har alltid sett menneskers nød – og gjort noe. Et meget godt eksempel er nettopp vekkelsen rundt Rosenius og andre i Stockholm fra midten av 18-hundretallet. Her boblet kreativiteten. Avholdssak og omsorgsarbeid engasjerte mange kristne. Den åndelige motivasjonen ble holdt frisk og levende gjennom husmøter, sjelesørgerisk bibelundervisning og sang.

Evgenia var blant dem som ofte inviterte til oppbyggelser i prinsessehjemmet på slottet. En av hjertesakene hennes var forresten Lina Sandells skrifter for barn. Disse kom etter hvert i store opplag.

Hvorfor skriver jeg dette? For å løfte fram «de lidandes fyrstinna» som et ideal?

Ja. Faktisk. Både hun og Lina Sandell levde etter mottoet som Lina formulerte slik: « Gjør det lille du kan der hvor Gud har deg satt.» Begge de to kvinnene slet med sykdom, begge ville leve til Guds ære i praktisk omsorgsarbeid. Begge fant sin trøst i evangeliet.

Gripende er de ordene Lina Sandell føyde til engang hun beskrev venninnens diakonale innsats: «Men tro ikke at hun har noen trøst i sin gjerning, at hun mener dette skal frelse henne! Hun er fattig i sin ånd og behøver stadig å høre om blodet som renser fra all synd – om Guds nåde i Kristus. Gud har heldigvis gitt henne en særskilt nåde til å vitne for alle om sin tro på Herren …»

Vi kan gjerne si at Norges og Sveriges prinsesse på 1800-tallet aktualiserte de to bibelavsnittene som omkranser dette stykket. De uttrykker til sammen en «Evgenia-kristendom». Det første innledet jeg med, det siste lyder slik: «For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke av dere selv, det er Guds gave. Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg» (Ef 2:8–9).

Tro og gjerninger «Dersom en bror eller søster ikke har klær, og mangler mat for dagen, og en av dere sier til dem: ‹Gå i fred, varm dere og spis dere mette!› – men ikke gir dem det legemet trenger, hva gagner da det? Slik er det også med troen: Dersom den ikke har gjerninger, er den død i seg selv» (Jak 2:15–17). «For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke av dere selv, det er Guds gave. Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg»

Ef 2:8–9

----

Trykk her for å lese flere andakter :-)