Omvendelsens krise
I dag vil vi be om at det må komme til et virkelig gjennombrudd i hjertene deres.
Mor Monika og biskop Ambrosius ble de viktigste personene i Augustins åndelige utvikling. Monika gjennom sine bønner og formaninger. Ambrosius gjennom sin forkynnelse og sjelepleie.
Interessant er det å lese hvordan disse to samvirket – uten noen egen avtale. Da Monika kom til Milano fra Afrika ble hun blant biskopens flittigste tilhørere. «Hun drakk av den kilde med vann som veller fram til evig liv», skriver Augustin.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Og han merket hennes inderlige ønske: At også han (sønnen) måtte ta til seg biskopens forkynnelse. Men både Monika og Ambrosius var tålmodige. Ambrosius skjønte at Augustin var en «tåresønn», et bønnebarn.
Monika på sin side visste at Ambrosius etter hvert faktisk førte sønnen inn i en åndelig «gjæring». «Og hun regnet som sikkert at når jeg nådde den avgjørende farestunden som på legespråket heter krisen, kom det til å bli en overgang fra sykdom til helse», skriver Augustin.
Smått om senn ble Augustins motstand brutt ned. Det sanne lys (Joh 1:9) begynte å demre for ham – inntil det kom til et gjennombrudd. Han ble døpt av Ambrosius en glad påskedag i 387.
Du kjenner kanskje noen som nettopp nå er i en gjæringsprosess à la Augustins? I dag vil vi be om at det må komme til et virkelig gjennombrudd i hjertene deres.
