Lukas 3,15
Tiden er overmoden for et åndelig klimaskifte.
Et helt folk ventet på at Messias skulle komme. De gransket profetiene og holdt forventningen levende. Troen kom av forkynnelsen, den gang som nå.
Forventning innebærer at man imøteser en begivenhet - ikke med frykt og motvilje, men i oppriktig glede. Og ordtaket sier at den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Ryktene kunne fortelle at en mann som lignet en profet hadde startet egen praksis i området rundt elven Jordan. Han forkynte at folk skulle vende om og bli døpt for å få tilgivelse for syndene sine.
Det fikk mange til å gjøre sine refleksjoner, kanskje var denne personen Messias. De religiøse lederne sendte en delegasjon av prester og levitter for å avklare hvem han var.
Johannes kunne ha benyttet dette til egen fordel, men han var bevisst sitt kall og sin oppgave. Han var veirydderen, en røst som roper i ødemarken. Derfor svarte han rett ut: «Jeg er ikke Messias.» Heller ikke måtte de tro at profeten Elia var kommet tilbake. «Men midt iblant dere står en dere ikke kjenner», sier Johannes, «han som kommer etter meg, han som jeg ikke er verdig til å løse sandalremmen for».
Johannes var ingen «konkurrent», han pekte hele tiden på Jesus. «Se, der er Guds lam, som bærer verdens synd».
Alt var godt «timet» fra høyeste hold. Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven, (Gal 4,4). Simeon og Anna Fanuels datter i Jerusalem gikk begge og ventet på Herrens Salvede som skulle komme med trøst for Israel. Høydepunktet ble nådd da Maria og Josef kom til templet med Jesus-barnet. Simeon opplevde at hans oppdrag i denne verden var fullført, han hadde med egne øye fått se den frelse Gud hadde beredt. Og Anna talte om barnet til alle som ventet på frelse for Jerusalem. Den lange ventetiden var over.
Spørsmålet melder seg: Hva med våre forventninger? Jesus har selv fortalt at han skal komme tilbake. «Jeg går for å gjøre i stand et sted for dere. Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, vil jeg ta dere til meg for at jeg skal være der hvor jeg er.» Mer omsorgsfullt kan det ikke sies. Kanskje en god tanke å ta med seg i juleforberedelsene. Også i «min Fars hus» gjøres alt i stand til den store velkomsten!
Igjen er det forkynnelsen som skal holde forventningen levende. Bibelen inneholder mange tydelige løfter og beskrivelser rundt Jesu andre komme. Og han har selv fortalt hvem vi kan stole på i en urolig verden: «La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg!»
Og når alt i tilknytning til Menneskesønnens komme begynner å skje, lyder oppfordringen: «Da rett dere opp og løft hodet, for da er deres forløsning nær».
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Vår tid trenger å bli mer lydhør for Herrens røst. En ny generasjon som våger å tale som Guds ord og leve det ut. Mennesker som er i verden, men ikke av verden. Det er ikke spørsmål om å få det til, men om å slippe Jesus til.
Mange av oss fikk oppleve at Jesusvekkelsen og den karismatiske vekkelsen på 1970-tallet sendte en bølge av åndelig oppvåkning og fornyelse inn over Norge. Unge mennesker fikk med seg ut i livet en forventning og lengsel som fortsatt ligger i hjertene. Tiden er overmoden for et åndelig klimaskifte.
Folket gikk nå i forventning, og alle tenkte i sitt stille sinn at Johannes kanskje var Messias.
Trenger du mer åndelig påfyll?
