Livsviktige valg

Men har dere imot å tjene Herren, så velg i dag hvem dere vil tjene. Josva 24,15

Livet byr på mange valg, og noen skiller seg ut som ekstra viktige. Det øker behovet for visdom og gode veiledere.

På en av de store valgdagene var jeg utsendt medarbeider i en bygd i Hedmark, og overskriften dagen etter lød: «Valgets kval i Jammerdal.» Det var likevel noe man kunne endre på ved neste valg, om det var ønskelig.

Den Allmektige, Gud Herren, taler og kaller på jorden fra solens oppgang til dens nedgang. Det har han gjort siden tidenes morgen. Men vi har fått en fri vilje og kan velge hva vi vil gjøre med kallet. Herren tvinger ingen …

I Markus evangelium, kapittel 10, leser vi om en rik ung mann, også omtalt som «svigermors drøm» ut fra sin livsførsel. Men han klarte ikke å gi slipp på rikdommen og gikk bedrøvet bort. Det var hans valg. Også Jesus var bedrøvet, men lot ham gå.

I Josvas bok møter vi en hel nasjon på valg – og som valgte rett, takket være godt lederskap. Den aldrende lederen Josva minner i sin avskjedstale om alle Guds velgjerninger mot folket.

En direkte vekkelsespreken med en klar appell: «Frykt da Herren helhjertet og trofast!» Samtidig stiller Josva tilhørerne fritt. «Men har dere imot å tjene Herren, så velg i dag hvem dere vil tjene», sier han og nevner de gudene som fedrene deres dyrket.

De burde ha lært mer enn nok under oppholdet i Egypt om konsekvensene av avgudsdyrkelse. Likevel er det menneskets frie vilje som gjelder.

Tvang til tro er dårers tale. Den kloke lederen har imidlertid et godt slutt-poeng: «Men jeg og min ætt, vi vil tjene Herren.» Da kommer det som et ekko fra alt folket: «Også vi vil tjene Herren, for han er vår Gud.»

Lederens klare tale utløser en oppvåkning og omvendelse. De tilføyer til og med at «hans ord vil vi lyde».

Vi er mange som lengter etter en slik tid i Norge – ja, langt ut over våre egne landegrenser: At folket tydelig bekjenner sin kristne tro og vil tjene Herren, «for han er vår Gud». Det gjelder også folkets ledere.

Vår tid trenger et klart omvendelsesbudskap. Jesus begynte sin gjerning med å forkynne: «Vend om, for himmelriket er nær!»

Og på pinsedag, da folket spurte om åndelig veiledning, kunne Peter gi et kontant svar: «Omvend dere, og enhver av dere la seg døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave.»

I Johannes evangelium, kapittel 6, møter vi også mennesker som gjorde forskjellige valg. Så lenge de likte det Jesus sa og gjorde, ville mange følge ham, brødunderet i ødemarken fikk forventningene til et lettvint liv til å stige.

Men da han begynte å tale om smerte og lidelse, klarte de ikke å henge med lenger. «Dette er hårde ord! Hvem kan høre dem?» sa de.

Det ble uakseptabelt for dem. Så skjer følgende: «Etter dette trakk mange av hans disipler seg tilbake og gikk ikke lenger omkring med ham.»

Tenk å velge bort Jesus! Venneflokken minket. En omvendt kirkevekst, alle drømmer vi om å bli flere. Men Jesus er blitt prøvet i alt – også det at venner går sin vei.

Jeg ville ha løpt etter dem og tryglet på mine knær: «Jeg mente det ikke slik, kom tilbake!» Men Jesus lar dem gå. Til slutt står det tolv menn rundt ham, og vi fornemmer vemodet når han spør: «Vil også dere gå bort?»

Da er det at Simon Peter svarer: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er Guds hellige.» Uten Jesus ville de være hjemløse i verden, lik barn som har gått seg bort. Samtidig er bekjennelsen klar: «Vi tror og vet…» For Peter var det maktpåliggende å få være hos Jesus, selv om han ikke forstod alt.

Det er i slike øyeblikk vi kan stemme i: «Ta hele verden, jeg velger Jesus. Han gir meg alt jeg trenger til.»

Jeg lærte tidlig at tre valg i livet er særdeles avgjørende, og at de to andre i stor grad bygger på det første. Det at jeg som tenåring fikk ta et klart kristent standpunkt, fikk stor innvirkning både på yrkesvalg og hvem jeg skulle dele livet med.

Som ung journalistlærling ble jeg kalt inn til sjefredaktøren og fikk en hyggelig beskjed: «Jeg hører at du er en kristen. Endelig har vi fått en mann i redaksjonen som kan ta seg av det stoffet.» Det var også felles tro som gjorde at jeg traff kvinnen jeg har vært gift med i 53 år.

Jeg nynner ofte på en sang jeg lærte i ungdomstiden, og der koret lyder: «Velg ham, min Frelser, velg ham for livet. En bedre venn kan du aldri få. Blir han din venn i ungdomstiden er det givet, at han er med til slutt når du blir gammel, grå.»

Der er jeg nå – og det fungerer. Jeg har aldri angret!

Men har dere imot å tjene Herren, så velg i dag hvem dere vil tjene.

Josva 24,15

Her finner du flere andakter