Like trygg som Luther
«Dette har jeg skrevet til dere for at dere skal vite at dere har evig liv, dere som tror på Guds Sønns navn.» (1Joh 5:13)
Visshet? Ja, men ikke skråsikkerhet. Vissheten er en kjempende visshet. Tvilen ligger på lur. Noen kan til og med tvile på om Gud finnes – endatil mens de synger lovsanger. Andre kjemper med det vi kaller anfektelse.
En ser så mye synd hos seg selv. Er det hele bare hykleri?
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I slike tider blir gleden i hjertet borte.
Det er ufattelig stort at Gud kommer til oss og gir oss vissheten tilbake! I mitt liv har han gjort det mange ganger. Han bekrefter sin eksistens og storhet både gjennom bibelord og i naturen.
Og han viser meg at jeg får være et Guds barn for Jesu skyld. Hemmeligheten er Jesu person og gjerning.I ham, Guds sønn, har jeg et levende håp.
Da kan jeg faktisk være like trygg som Luther. Et sitat fra ham kan passe nå i Luther-året:
«Om jeg enn skulle dø, og en bjørn ete mitt hode og en fisk min buk eller en ulv min hånd, ja, om jeg enn skulle bli revet i tusen biter, så vet jeg dog at jeg skal ha det evige liv. Jeg har grepet deg, Herre Kristus: Du er mitt liv, og det er Faderens vilje at alle som tror på deg skal ha evig liv og bli oppvakt fra de døde. For øvrig får det gå meg som det vil, til blokken eller bålet.»
