Det jeg likevel la mer merke til enn før da jeg så på bildet i bedehuset i Austevoll, var det faktum at Jesus jo selv stod på vannet da han reddet Peter opp, skriver Tarjei Gilje. Bildet er fra bedehuset.

Kunne Jesus redde Peter?

Sett med det blotte øye, var det kanskje ikke mye til redning Peter ble tilbudt. Slik han selv stod i fare for å drukne i kampen mot bølgene, stod Jesus selv i den samme faren.

For noen uker siden var jeg og talte på bedehuset på Storebø i Austevoll, en drøy halvtimes fergetur utenfor Bergen. Fra barndommen husker jeg flere fotballturer til øykommunen.

Det lokale engasjementet bidro til å gjøre lagene fra Austevoll til fryktede motstandere. De mange tapene var ekstra sure, og de få seirene ekstra søte. Austevollingene har vokst opp i nærkontakt med sjøen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Kanskje har de blitt litt herdet av det. Fiske har i generasjoner vært den største næringen i kommunen, og den er i dag en av landets største lakseoppdrettskommuner.

Noe av det jeg kommer til å huske fra denne kvelden, var også forbundet med sjø. Da jeg satte meg på en av stolene i bedehuset der Indremisjonsforbundet arbeider med å utvikle en moderne bedehusforsamling, kom jeg til å se litt ekstra på maleriet som henger på frontveggen. Motivet var kjent nok, nemlig Jesus som drar Peter opp av vannet.

Historien er omtalt både hos Matteus, Markus og Johannes. Hos Markus og Johannes er fortellingen konsentrert om at Jesus går på vannet, og at han stiller vinden.

Hos Matteus leser vi også om Peter, som i likhet med de andre disiplene nok reagerte med frykt da de så at det kom en menneskeskikkelse gående mot den på det urolige vannet.

Peter kunne jo noen ganger være litt mer direkte enn de andre, så han henvendte seg etter hvert til Jesus og ba om å bli invitert til å komme Mesteren i møte – på vannet.

Det er egentlig en ganske forunderlig historie, dette, og det må ha vært minneverdig både for Peter selv og for alle dem som bevitnet hendelsen.

Men Peters mot var kanskje ikke så stort som han først trodde selv, for han ble igjen grepet av redsel da han, underveis på den uvanlige spaserturen, tok inn over seg hvor mye det faktisk blåste. Vi kan forestille oss intensiteten i stemmen da han ba: «Herre, berg meg!»

Straks grep så Jesus Peters hånd og reddet ham. Dette har gitt motiv til flere tekster og sanger, og står som en konkret illustrasjon på Jesu frelsergjerning: Peter var i umiddelbar fare, og ble reddet av Jesus.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det jeg likevel la mer merke til enn før da jeg så på bildet i bedehuset i Austevoll, var det faktum at Jesus jo selv stod på vannet da han reddet Peter opp. Først etterpå var det at de sammen gikk ombord i båten.

I det øyeblikket Peter for alvor skjønte at han var i fare, var altså redningen å bli dratt opp av vannet – av en mann som selv stod på vannet. Vanligvis gjør som kjent ikke mennesker det.

Slik illustrerer fortellingen også den tilliten vi alle må ha til Jesus dersom vi vil følge ham. For sett med det blotte øye, var det kanskje ikke mye til redning Peter ble tilbudt. Slik han selv stod i fare for å drukne i kampen mot bølgene, stod Jesus selv i den samme faren.

For å kunne gjøre seg nytte av Jesu utstrakte hånd, var Peter avhengig av at denne hånden faktisk kunne redde ham. Selv om den altså tilhørte en mann som der og da stod på vannet.

Vi tror gjerne om oss selv at vi er både moderne og informerte. Og vi tenker lett nedsettende om mennesker som har levd før oss, og som ikke visste alt det vi vet. Men sannsynligvis er vi mer like dem enn vi forstår.

Og i hvert fall er tilbøyeligheten til å ville kontrollere sin egen situasjon noe som ser ut til å ha fulgt menneskene gjennom tidene. Det å gjøre seg avhengig av Jesus var neppe så mye lettere for de første disiplene enn det er for oss.

Men der vår avhengighet av Jesus kan synes mer abstrakt i møte med velferdssamfunnet og vår tids teknologi og vitenskap, var Peters avhengighet av Jesus denne natten på Gennesaretsjøen helt opplagt.

Fra et kristent ståsted vil vi også måtte si at vår avhengighet i virkeligheten er like prekær som Peters avhengighet var, selv om det umiddelbart ikke ser slik ut.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

I møte med omskiftelige tider og åndelig press fra ulike hold kan vi derfor, som en klok kollega av meg har sagt det, få lære av fortellingen om Peter at vi kan og må stole på Jesus.

«Han dro meg opp av fordervelsens grav, opp av den dype gjørmen. Han satte mine føtter på fjell og gjorde skrittene faste», som vi leser i Salme 40.

Selv om vi ikke var til stede den natten på Gennesaretsjøen kan vi likevel slutte oss til erklæringen fra disiplene som hadde sett det hele fra båten. De tilba Jesus og sa: «Du er i sannhet Guds Sønn!»

Her finner du flere andakter

Les også
Andaktsliv
Les også
Ta et standpunkt
Les også
Åpen for alle
Les også
Hvis jeg fikk se Jesus som han er, hans herlighet, ville det endret min hverdag?
Les også
Et levende håp