Kjenn at jeg er Gud
Stans opp og bli stille for Herren! Det er noe han vil og må si.
«Hold opp! Kjenn at jeg er Gud. Jeg er opphøyd over folkeslag, opphøyd på jorden. Herren Sebaot er med oss, Jakobs Gud er vår faste borg.» Salme 46,11–12.
Tidligere hadde verset denne innledning, «Stans og innse at jeg er Gud». Det var et enda sterkere uttrykk, synes jeg. Det er Gud som taler direkte til oss, det er som å høre hans egen røst. Det gir befalingen en spesiell tyngde og betydning. Dette er noe Gud vil minne om og legge på våre hjerter. Det dreier seg om et personlig forhold til ham som Herre og Frelser. Det er hans hjerte som banker, når han må rope så direkte og sterkt! Altfor ofte overhører vi hans røst. Eller vi vil ikke høre.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Stans opp og bli stille for Herren! Det er noe han vil og må si. Kanskje må vi prioritere annerledes? Sette ting til side som ikke er så viktig. Hva vil Gud meg? Vi må være villige til å lytte.
Vi vet som regel godt selv hva det dreier seg om. Gud vil at vi skal ta Ham og Ordet på alvor! Det er bare én som fortjener navnet Gud. Vi bekjenner oss til en treenig Gud, Fader, Sønn og Hellig Ånd. Han er den eneste sanne Gud. En fast borg. Innse som det stod tidligere, kommer av verbet jade, som betyr å kjenne. «Før meg er ingen gud blitt formet, og etter meg skal ingen komme. Jeg, jeg er Herren, det finnes ingen annen frelser enn jeg – Dere er mine vitner – Jeg er Gud,.» Jes. 43,10–12.
----
Trykk her for å lese flere andakter :-)
