Jobs voksne barn
«Kanskje mine sønner har syndet og sagt Gud farvel i sitt hjerte» (Job 1:5).
På reiser rundt i landet møter jeg ofte eldre mennesker med voksne barn. Barna ligger dem på hjertet, det kommer ofte fram i stille kveldssamtaler.
Både barnas familieliv og deres forhold til kristentroen aktualiseres – noen ganger på indirekte måter. Det er godt å «lufte» vanskelige ting med en som har taushetsplikt.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Job hadde ti voksne barn. Barna holdt god kontakt med hverandre. De holdt skiftevis selskap med mat og drikke. Alt dette var jo positivt i seg selv. Men Job hadde sine bekymringer.
Etter hver fest ofret han brennoffer til Gud og sa: «Kanskje mine sønner har syndet og sagt Gud farvel i sitt hjerte» (Job 1:5).
Job fikk følgende attest av Herren: «… Det er ingen på jorden som han, en uklanderlig og rettskaffen mann, som frykter Gud og holder seg fra det onde» (Job 1:8).
For troende foreldre er dette bekymring nummer 1: At barna skulle si Gud farvel i sitt hjerte. Foreldre kan ikke bestemme over barnas gudsliv. De kan ikke – bør heller ikke – mase utidig på voksne barn. Deres valg må respekteres.
Men respekt kan forenes med en hellig bekymring. Det var denne bekymringen som igjen og igjen førte Job til Gud. Her fant han hvile. Det visste barna hans om.
Takk, Job! I dette er du vårt forbilde og vår veiviser.
