Jo eldre, jo bedre
Utsagnet kom fra en ung mann jeg snakket med om hvem han ønsket å ha som åndelige foreldre. Noen å snakke med, komme hjem til kanskje, få stille sine spørsmål til uten å kreve så mange svar, og ikke minst; bli lyttet til. Hvem var det han aller helst ønsket å bli sett av, denne 25-åringen?
Jo, godt voksne, grå hår, ja takk.
Ordspråkene 20.29 Styrke er en pryd for de unge, de grå hår er en ære for de gamle.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Samfunnet vårt driver kollektiv aldersdiskriminering. Her er det den unge som skal opp og frem, som er in og som setter standarden motemessig. De er i målgruppen for de fleste reklamene og står fremst i køen på arbeidsmarkedet.
Dermed farger man bort det grå håret, forsøker å kle seg litt mer ungdommelig, holde seg oppdatert på stil og sjargong og mange voksne oppgir at de kunne ønske de var mye yngre.
Men hvis alle skal være unge, hvem skal være modne, da? Hvis alle forsøker å være kule, hvem skal være trygge? Om alle ønsker seg tilbake i alder, hvem er tilstede i egen livsfase og kan være en ressurs for de yngre?
Forbildene er der,heldigvis. De som tillater seg å la tiden gå litt fra dem, de tør å være ukule men er trygge likevel. Guds ord snakker mye om å ære de gamle, løfter opp alderdommen som en tid for visdom og klokskap.
I den siste nedskrevne samtalen mellom Peter og Jesus får Peter høre Mesteren si; Da du var ung, bandt du beltet om deg og gikk dit du selv ville. Men når du blir gammel, skal du strekke ut dine hender, og en annen skal binde beltet om deg og føre deg dit du ikke vil.» (Joh 21. 18) Dette var for å fortelle Peter hvilken død han skulle lide. Men versene kan også si oss noe om livsfasene. Som ung går man dit man vil, man tar mange, livsviktige valg på egenhånd. Som etterfølger av Jesus skal man også vokse i overgivelse og etterfølgelse. Når du blir gammel skal du strekke ut dine hender og la en annen føre an. De færreste av oss trues av å miste livet for Kristus. Men hva om vi i stadig større grad lot Mesteren føre an?
Han hadde nok tatt noen i hendene og ført dem hjem fra hytta og ned til menighetslivet, tilgjengelige for neste generasjon. Noen hadde han tatt opp fra sofaen og heiet inn i tilstedeværelse for andre ensomme. Andre igjen hadde blitt ledet til hvilens vann bort fra strev og mas, til Hyrden som metter din sjel og gjerne latt andre ta følge med seg dit.
Unge mennesker i dag har til gode å ære de som er eldre, sette pris på det som er gjort i stand for dem, og hedre historien. Jeg tror ikke det er vond vilje, men mangel på kunnskap og ikke minst relasjon. Mange unge lengter nemlig etter å bli sett og lyttet til av godt voksne. De opplever seg ensomme, overlatt til seg selv og rådville i valgmylderet de lever i. Måtte vi se flere eldre som ser på sitt grå hår, sin livserfaring og modenhet med rett rygg, frimodighet og raushet til å gi det videre!
Styrke er en pryd for de unge, de grå hår er en ære for de gamle.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Ordspråkene 20.29
Trenger du mer åndelig påfyll?
