Jesus tok skylda!
«Tolleren sa: ‹Gud, vær meg synder nådig!›.» (Luk 18,13).
Utplassering av skyld og ansvar er en av de mest krevende menneskelige aktiviteter. Skole, hjem og samfunn forsøker alle å oppdra oss, men politi, myndigheter og rettsapparat må likevel bruke store ressurser på å rekonstruere det ansvaret vi forlot.
Hvis ansvaret ikke kan plasseres blir det vanskelig å rydde i skyldspørsmålenes urskog. Skylden må i så fall være at noen unnlot å ta ansvar: For er vel jeg «min brors vokter»?
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Fra vi var barn forsøkte vi gjerne å unndra oss. Ansvarsfølelse kunne både være ubehagelig og kjedelig. Skyld dro ofte med seg straff og uønskede konsekvenser for det lekende og frihetselskende barnet. Men lederskap og modenhet kan bare bygges gjennom å akseptere ansvar.
Jo mer ansvar en aksepterer, jo større lederskap blir man betrodd. Den som søker lederoppgaver fordi de liker privilegiene, men unndrar seg ansvaret, blir fort redusert til en klovn når presset kommer.
Evangeliet kan forklares slik: Når vi tar ansvaret, tar Jesus skylda! Den som kommer til Gud med sin synd, slik som tolleren, får oppleve at byrden løftes av. Ansvaret er allerede plassert. Du har det – for ditt eget liv! Hvorfor skulle vi forsøke å slippe unna?
Jesus har jo tatt skylden på seg, sammen med de evige konsekvensene for vår ansvarsløshet.
Trenger du mer åndelig påfyll?
