Jesus hadde rett!
Stadfestet. Bekreftet. Bevist. Dette er ord som Bibelen bruker om Jesu oppstandelse.
I Rom 1:3–4 ser vi nettopp dette: Guds Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, er kommet som menneske av Davids ætt. Ved oppstandelsen fra de døde er han «stadfestet som Guds mektige Sønn» (Rom 1:3–4).
I sitt jordeliv hadde Jesus mange samtaler med fariseere og skriftlærde. Det de tålte aller minst, var at han «gjorde seg selv lik Gud» (Joh 19:5). Det var jo blasfemi!
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Men etter påskedag ble noen av dem tankefulle. De fikk en uro inni seg: Hadde Jesus likevel rett! De prøvde å benekte påskemorgenens under. Men apostlenes beviser var så sterke! Han må ha stått opp. Jesus var altså den han ga seg ut for å være. Gud selv hadde dokumentert det. Påskedag.
Paulus var opprinnelig en fariseer som «stampet mot brodden»! Men til slutt måtte han gi seg. Jesus hadde rett. Gud hadde selv anerkjent alt det Jesus sa og gjorde. Påskedag var dagen da himmelen grep inn. Det Jesus hadde sagt om seg selv, og det han hadde fullført på korset, var nå stadfestet, bekreftet, bevist. Takk og lov!
Fra nå av ble Paulus den store påskepredikanten: Jesus er messias, Guds sønn. Guds plan med ham er fullført. «Rop det ut med hjertets jubel!»
