I Guds hånd
«Takk alltid vår Gud og Far for alt i vår Herre Jesu Kristi navn», leser vi i Efeserne 5, 20.
Historien om Robinson Crusoe, Daniel Defoes roman fra 1719, er vel kjent. Få andre bøker har fått flere etterfølgere og etterligninger. Så mange at det nærmest ble en egen «sjanger» som fikk navnet Robinsonade.
Blant de mest kjente finner vi Jonathan Swifts: «Gullivers reiser», «Den hemmelighetsfulle øya» av Jules Verne og Johann David Wyss sin «Den sveitsiske familien Robinson».
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Manuset til den siste skrev Wyss opprinnelig til sine sønner, men den ene av sønnene, Johann Rudolf Wyss, som også har skrevet den sveitsiske nasjonalsangen, bestemte seg for å bearbeide farens manuskript til bokform.
Det litt spesielle med denne boken kommer fram i en artikkel av Hanna Innsedt: «Over, eller under, det hele ligger en solid gudstro… Familien Robinson følger Bibelens bud om at mennesket skal underlegge seg naturen, og ved hver korsvei takker de Gud for sin gode skjebne.»
Tenk om vi kunne gjøre det samme: Ved hver korsvei takke Gud.
Visst skal vi få komme inn for Gud med vår klage, våre sukk og alt som er vanskelig. Det ser vi tydelig i Salmenes bok. Men midt i det hele skal vi også takke. Det lærer vi også av David, som midt i sin klage også lar takken få bryte fram.
«Takk alltid vår Gud og Far for alt i vår Herre Jesu Kristi navn», leser vi i Efeserne 5, 20.
