Illustrasjonsfoto: Fotolia

Hør Guds stemme over alle andre stemmer

Å følge Jesus betyr å miste sitt eget liv, for å finne livet i Han.

I en travel hverdag er det mye man må. Man skal rekke avtaler, jobbe, vaske huset, gjerne trene, oppdatere seg på nyheter og sosiale medier, klippe plenen, ja, du skjønner. Og i alt dette gir man seg selv verdi.

«Dette klarte jeg bra» «Det var godt å få unnagjort» «Jeg rekker aldri det jeg skal». Og sånn går dagene, ukene, årene. Og man blir så ofte preget av de daglige gjøremål at det definerer en.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Som arbeidsledig kan man kjenne seg utenfor en viktig arena for mestring. Som singel kan man kjenne seg ekskludert fra en sosial sfære. Som småbarnsmor kan man kjenne seg utilstrekkelig og konstant på etterskudd. Som pensjonist kan ensomheten bli definerende.

Så blir det melodien i sangen man synger til seg selv. Legg til omgivelsenes forventninger til utseende, interiør, lykke og mestring, så kan en kjenne på utilstrekkelighet og mismot.

Men vi som er Jesu etterfølgere er kalt til å danse etter en annen melodi, speile oss i et annet speil og være med å skape noe mer enn oss selv, vårt gode navn og rykte. Vi er kalt til mer enn å få hverdagen til å gå rundt og sørge for å ha det mest mulig komfortabelt.

«La sinnet være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden» Kol 3.2.

Så enkelt sagt, så vanskelig å gjennomføre. Men Paulus gjentar seg selv og vil liksom dra oss ut av det som kan forstyrre fokuset vårt.

«Ingen soldat lar seg hindre av dagliglivets gjøremål, for han vil gjøre som hærføreren vil» 2.Tim 2.4.

Å følge Jesus betyr å miste sitt eget liv, for å finne livet i Han. Jeg blir befridd fra mitt eget for å leve helt for Ham. Begravet med Kristus, oppreist med Han for å leve et liv verdig det kallet jeg har fått. Da kan stort bli smått, viktige ting bli uviktige og skatter skjult i mørket, bli dyrebare.

Ikke minst kan blikket til Jesus bli bekreftelsen vi trenger, ikke flere «likes» på det vi presenterer av oss selv i sosiale medier, ikke komplimentene fra de rundt oss, men sannhetene Guds ord har om hvem vi er. Elsket. Dyrebare. Verdt å dø for. Salt. Lys.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

It is not fame that I desire Nor stature in my brother’s eye I pray it’s said about my life That I lived more to build Your Name than mine (Kari Jobe)

Sangen er blitt en livsbønn. Måtte jeg peke mer på deg, Jesus, enn på meg selv. Min bønn for livet mitt er at jeg skal høre Guds stemme over alle andre stemmer, at jeg skal være med å bygge Guds rike, ikke mitt eget omdømme.

Jeg tror at et Guds folk som danser etter Guds melodi og følger Hans hjerterytme, ledet til de Han kaller oss til, vil være akkurat det Norge trenger nå.

Jeg er korsfestet med Kristus; jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det livet jeg nå lever som menneske av kjøtt og blod, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg.

Gal 2.19b–20

Les også
Sinnasnekkeren
Les også
Systeminnredning
Les også
Solskjerming
Les også
Verdens beste kokk
Les også
Forvirring?