Guds tilbud om nåde

Om syndene deres er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli hvite som ull. Jesaja 1.18

Etter et års mammapermisjon har det blitt mange bleier. Med to bleiebarn er det mange bæsjebleier i løpet av et år. Og jeg har fått opp øynene for «Vanish»! For når bodyen er gul av bæsj, strømpebuksa hennes, toppen min, buksa mi, senga vår har bæsjeflekker, da er det genialt med såpen «Vanish». Vet du hva «Vanish» betyr? Forsvinne. Det er nesten magisk dette pulveret – flekkene forsvinner!

Vi har vel alle driti oss ut av og til – om ikke bokstavlig, så har vi gjort noe vi ikke skulle. Det kan kjennes ut som den flekken man gjør alt for å dekke over. Enten vi har gjort noe vondt mot en annen, gått over grensa, enten andres grenser eller våre egne.

Eller den tingen du sliter med, som ingen vet, som er som den flekken du kunne ønske bare forsvant, bare ble borte, fordi det er så slitsomt å prøve å skjule det, og det er så slitsomt å leve med. Tenk om det bare kunne «Vanish» – forsvinne?

Jeg har lyst å fortelle om da Jesus viste seg å være bedre enn «Vanish».

Han var på tur med gutta, og de hadde pause. Gutta hadde stukket inn til byen for å kjøpe med noe take-away lunsj til dem, mens Jesus slappet av ved en brønn.

Der traff han ei som ikke hadde lyst å bli sett. Hun hadde også denne flekken, den tingen som hun brukte utrolig mye energi på å skamme seg over, forsøke å skjule, med en konstant følelsen av å ikke være bra nok. Hun hadde sneket seg ut av byen og skulle hente vann i brønnen når ingen andre var der. Hun hadde sikkert tatt på seg solbriller og caps om det var i dag, og prøvd å være så usynlig som mulig.

Hun hadde dårlig rykte, folk sa hun var lett på tråden, og hun hadde nok mange ekser. Det var lite populært der hun kom fra, i den kulturen som var da. Folk snakka stygt om henne, både bak ryggen hennes og ansikt til ansikt. Derfor var det risky av Jesus å prate med henne, folk kunne jo se dem og tro han var en ny flamme.

Men Jesus brydde seg aldri om hva folk sa om ham. Han gjorde det rette og hadde alltid god samvittighet. Så han prater med henne, ikke fordi han ikke veit hvem hun er – men nettopp fordi han vet hvem hun er.

Jesus gikk rett på sak. Har du vann til meg, spør han!

Seriøst, spør du meg om vann, sier dama sjokkert. Jøder skulle egentlig ikke prate med noen andre damer enn konen og moren sin.

Ja, sier Jesus – og hadde du visst hvem jeg er, så hadde du spurt meg om det levende vannet, som gjør at du aldri blir tørst igjen.

«Levende vann? Aldri tørst? Hva snakker du om?»

Enten så er han her splitter pine gal, tenkte kanskje kvinnen. Eller så snakker han om det suget jeg har inni meg, som aldri blir stilt – ikke av noen mann, ikke av penger eller fint tøy. Det er som jeg er tørst på noe mer, noe varig, kanskje det levende vannet er en god ide? Kanskje det kunne vaska vekk flekken – tatt skammen min. Hun kjente seg så trøtt og lei av å gjemme seg, aldri være god nok.

Hadde du visst hvem jeg er, sa Jesus. Kanskje tenkte hun; Jesus, hadde du visst hvem jeg er, så hadde du ikke pratet med meg

Men Jesus visste hvem hun var. «Gå og hent mannen din», sa han. Og hun sank sikkert sammen, Å nei, ikke det, må du spørre om akkurat det? Skamflekken min. Hun bøyer hodet og mumler; «jeg har ingen mann.» «Nei, det er rett – du har ikke en mann, du har hatt fem» sier Jesus.

Au… Men Jesus kan ikke ha sagt det på en spydig måte, han har ikke hånet henne, øya hans var ikke harde. Han bare sa det som var sant. Akkurat som han så på flekken, pekte på den og sa «der er flekken».

Og i stedet for at hun blir skjuler seg eller løper sin vei, så sier hun til Jesus; «Du er en profet. En som ser.»

Jesus ser deg, og når han peker på flekkene dine, det som er synd i livet ditt, så gjør han det aldri for å gni det inn, for å være besserwisser, eller for å holde deg nede. Hvis han peker på en flekk, så er det for å være «Vanish» – for å ta det vekk!

Og veit du, det ender opp med at hun, som hadde brukt så mye tid og energi på å gjemme seg bort fra folk, skjule flekkene sine – løp inn i byen og ropte til alle at de måtte komme og treffe Jesus! Hun sa; «Kom – kom og treff en mann som har fortalt meg alt jeg har gjort!»

Jesus hadde tatt vekk skammen, tatt vekk flekkene! Det står at Jesus vil tilgi oss syndene våre, ta vekk det vi har gjort galt.

I Jesaja 1.18 står det et avsnitt som har overskriften «Guds tilbud om nåde»: Kom, la oss gjøre opp vår sak! sier Herren. Om syndene deres er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli hvite som ull.»

All ondskap må gjøres opp for. Når folk er fæle mot hverandre må det få konsekvenser. Fordi Jesus gjorde opp for oss, kan vi få vasket vekk flekkene, bli reine – rettferdiggjort.

Det betyr at når Gud ser på deg, ser ikke han flekker og dritt som du har gjort eller opplevd. Han ser deg som skinnende ren!

Kom, la oss gjøre opp vår sak! sier Herren. Om syndene deres er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli hvite som ull.

Jesaja 1.18

----

Trykk her for å lese flere andakter :-)