Godhet som drivkraft
«Jeg setter min lit til Guds godhet, til evig tid» (Salme 52,10).
Det er bemerkelsesverdig hvordan David alltid forventer noe godt fra Gud. Selv i sin mørkeste stund, forårsaket av ham selv, ber han Gud gi ham gleden over frelsen tilbake. På tross av profetens dom over hans synd ga han seg hen i faste og bønn for å vekke Guds barmhjertighet.
Slik avdekker David sitt kjennskap til Gud og hans karakter. Den som i nøden vender seg til Gud – selvforskyldt eller uforskyldt – vil få møte en nådig og barmhjertig Gud.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Guds godhet er den drivende kraften i hans vesen. Da Moses ba om å få se Guds herlighet svarte Gud med å si: «Jeg vil la all min godhet gå forbi deg ...» (2.Mos 33,19). Og selv om Nehemja beskriver Herren som den «store, mektige og skremmende Gud ...» avslutter han salmen slik: «... du som holder pakten og viser godhet» (Neh 9,32).
David går så langt som å si i Salme 23 at «bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager».
Vi avslutter i Det nye testamentet med en formaning om ikke å forakte «hans uendelige store godhet, overbærenhet og tålmodighet. Skjønner du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse?»
Motsatsen er nemlig selvgodhet som fører til ulydighet (Rom 2,5–8). Nei, la oss som David satse alt på at Gud er god. Det holder i tid og all evighet.
