Forsvarsløs

Om du har opplevd urimelige ting, når livet blir for tøft, kan det være fristende for andre å forsvare Gud. Så du kan bevare troen.

Jeg tror på å forsvare deg. Og ikke forsvare Gud. Så du kan ­bevare troen. Da høres det kanskje ut som jeg setter mennesket over Guds ord. Men det er ikke slik jeg mener det.

I sentrum av den kristne troen er en naken mann på et kors, fullstendig utlevert, dømt og alene. Når vi forsøker å forsvare Gud, ender vi ofte med å stå i veien for mannen på korset.

Jeg vil forsvare din anledning­ til å komme til Ham med alt ditt. Og da må du få se ham. Han ­henger der ikke lenger, det er ferdig, og Han lever. Men han hang der virkelig for deg.

Vi omkring dem som lider, skal ikke være så bekymret på Guds vegne. For alt det vi forsøker å forsvare Ham for, har allerede rammet Ham. Vi skal heller sørge for ikke å stå i veien.

Å bli kristen, er å legge ned sitt liv, innrømme også egne feil og synder, og følge Ham. Det kan være drøyt for mange, ikke minst når de lider. Men heller ikke der skal jeg forsvare Gud.

Jesus har inderlig kjærlighet, helt til hans egen død for oss, og et klart kall om å følge Ham.

(Og for ordens skyld, dette er ikke et innlegg mot mye godt og nødvendig trosforsvar.)