Ingen andre enn Jesus som kan komme med en slik innbydelse, og den gjelder alle mennesker. Og det er ingen begrensning for hva vi kan komme med. Vi tar del i Jesu hvile når vi får tro og ta imot Guds uforskyldte nåde.

Vi skal slippe å streve for selv å få det til, for frelsesverket er fullbrakt. Vi både trenger og lengter etter hvile for kroppen, og mest av alt trenger vi hvile for sjelen.

Jesus innbyr oss til å legge av oss byrdene. Dypest sett er det syndene vi skal få bekjenne og legge av oss. David var også opptatt av stillheten og hvilen ved Guds hjerte.

«Bare i håp til Gud er min sjel stille, min frelse kommer fra ham.» Salme 62,2

Det finnes ingen større glede og velsignelse enn å erfare hvilen i Gud. David peker på det faktum at det er i håp til Gud at sjelen finner den stillhet som vi dypest sett lengter etter.

Den beste hvilen for sjelen er å hvile i Gud. Gjennom Ordet og bønnen møter Gud dem som blir stille for ham, og som åpner seg for hans livgivende krefter.

«Skjønne hvileplass ved Jesu hjerte, sikker tilfluktssted for såret sjel. Å der glemmer jeg all sorg og smerte, for hos Jesus der er alle ting så vel.»

Her finner du flere andakter