Fakta bekrefter, men troen avgjør
«Hadde dere trodd Moses, hadde dere også trodd meg. For det er meg han har skrevet om. Hvis dere ikke tror hans skrifter, hvordan kan dere da tro mine ord?» (Joh 5,46–47).
Mennesket har til alle tider forsøkt å bygge selvstendige forestillinger basert på innsamling av fakta. På tross av at faktamengden stadig øker kommer vi aldri utenom troen. Vi er alle overgitt til noe så barnlig og ydmykende som å tro.
Før eller siden må alle innrømme at det er troen som setter rammer og begrensinger for vår tenkning, ikke informasjonsmengden. Jesus bekrefter her at det er troen på de gamle skriftene og hans ord som avgjør.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Han som var til før Abraham, stiller seg sammen med Moses og identifiserer seg med innholdet i dem. Det gamle og Det nye testamentet utgjør en helhetlig sammenheng slik våre forfedre også trodde.
Hvis historiene som ble fortalt av øyenvitner i menneskenes første tid er religiøse myter, hva da med troen på Kristi egne ord? Evangeliet er ingen religiøs myte, det er Guds eget manifest til menneskeheten. Fundamentet for evangeliet ligger skjult i Det gamle testamentet.
Det nye testamentet forutsetter at noen fortalte oss sannheten om menneskets opprinnelse og fall. Pakten med Noah og Abraham legger grunnlaget for troen på Kristus og frelsesbudskapet i Det nye testamentet.
