Et løp skal fullføres
Er alt dette for ingenting å regne bare en står på i kallet – om det så skulle bli døden?
De eldste fra Efesos var de første som fikk høre de sterke ordene. Siden har disse ordene blitt sitert med tilslutning av mange:
«Men for meg er ikke liv eller død verdt å snakke om, bare jeg kan fullføre løpet og den tjenesten jeg fikk av Herren Jesus: å vitne om evangeliet om Guds nåde» (Apg 20:24).
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Men stopp. Skal en tjener i Guds rike verken tenke på liv eller lemmer, familie eller venner? Er alt dette for ingenting å regne bare en står på i kallet – om det så skulle bli døden?
Jeg må tenke meg om. Paulus kunne glede seg over god mat og godt fellesskap (Apg 14:17). Han var selv den første til å påpeke ansvaret for familie og barn. Vi skal ikke realisere kallet slik at andre uvillig lider overlast (1.Tim 3:1–11). Åndelige ledere med familie skal først lære seg å ta ansvar for familien, sa han.
Men når det er sagt: Verdiskalaen Jesus gir, forutsetter oppbrudd: «La de døde begrave sine døde, kom du og følg meg!» Det er dette Paulus avspeiler i avskjedstalen. Jesu hjertesak var blitt hans.
Hvordan dette skal balanseres i forhold til oppgaver og relasjoner mennesker imellom, er individuelt. Her vil Jesus lede den enkelte. Men dette vet jeg: Uten mennesker med en paulinsk nidkjærhet vil kristen misjon stagnere.
