Illustrasjonsbilde.

Et himmelsk liv

Kan vi leve himmelvendt uten å miste bakkekontakten?

«En god latter forlenger livet, men Jesus gjør det evig», sto det på russekortet mitt for 17 år siden. Man kan diskutere hvor god vitsen var, men teologisk vanntett var den ikke.

Bibelen sier at Gud har lagt evigheten ned i alle mennesker. Det gjelder alle, ikke bare dem som bekjenner troen på Jesus. Bibelen forteller oss at vår eksistens er så mye mer enn kun livet her og nå. Ethvert menneskeliv har et evighetsperspektiv. Fra dagen vi blir til, er vi evighetsvesener. Profeten Jeremia skriver at selv før vi ble til i vår mors mage, har Gud sett oss og formet oss.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

«Du får din lønn i himmelen», har jeg spøkefullt sagt til mine medarbeidere når jeg har hatt dårlig samvittighet for at jeg har krevd litt for mye av dem. Uttrykket har blitt en slags klisjé i kristen frivillighetskultur, og det sies ofte med en etter­følgende, anstrengt latter. Selv om vi tror at de troende har noe godt i vente i etterlivet, har vi vanskelig for å ta innover oss hva det egentlig innebærer.

For de fleste av oss er det vanskelig å tenke seg en tilværelse bortenfor denne tidsalderen, og ofte anser vi den evige tilværelsen som mindre reell enn den jordiske. Det er kanskje derfor vi er så opptatt av de 70-80 årene vi har på jorda. Men våre jordiske år er flyktige, sammenlignet med evigheten vi har foran oss. Hvorfor er vi ikke mer opptatt av den?

Vi lever i en kultur der alle ønsker å leve evig. Likevel har vi vanskelig for å forholde oss til at livet er mer enn tidsrommet mellom vugge og grav. Paulus tegner det himmelske håpet som sterkere og til og med mer virkelig enn det nåværende. «Jeg kjenner meg trukket til begge sider: Jeg har lyst til å bryte opp herfra og være sammen med Kristus, for det er så mye, mye bedre», skriver han.

Utfordringen til oss blir å leve i spennet mellom det evige og det daglige. Lever vi kun for det evige, kan vi bli virkelighetsfjerne og miste kontakt med omverdenen. Lever vi kun for det daglige, kan vi bli kortsynte og opptatt av å samle skatter på jorden. Jesus selv oppfordrer oss til å samle skatter i himmelen. Gjennom vårt jordiske liv kan vi altså påvirke og forberede det som skjer i det evige.

Vi mennesker har en iboende hang til å velge de kortsiktige avkastningene. På 60- og 70-tallet utførte psykolog Walter Mischel ved Stanford University det såkalte «Stanford marshmallow experiment». Der fikk barn valget mellom én liten, umiddelbar fortjeneste, eller en større fortjeneste dersom de klarte å vente i 15 minutter. Fortjenesten kom i form av antall marshmallows, derav navnet på eksperimentet. Senere studier viste at barna som hadde evne til å vente på den større avkastningen, fikk et bedre liv enn dem som ikke klarte det.

Jeg kjenner meg ofte igjen i barna som ikke klarte å vente. Hvor mange ganger søker jeg ikke umiddelbar fortjeneste, framfor evige verdier? Og hvor ofte søker jeg ikke menneskers anerkjennelse, framfor himmelens applaus?

Når vi lærer å leve livene våre i lys av evigheten, vil det også tilføre en ekstra verdi til livet her og nå. Det vil ikke gjøre oss livsfjerne, men heller gjøre oss livsnære. For et jordnært liv leves best med et himmelsk perspektiv.

Alt skapte han vakkert i sin tid. Også evigheten har han lagt i menneskenes hjerter. Men de fatter ikke det verk som Gud har gjort fra først til sist.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Fork 3,11

Les også
Samvittighet
Les også
Som i et speil, i en gåte
Les også
Stillhet
Les også
Ubehagelig ærefrykt
Les også
Streik