Apostelen Johannes
«Jeg, Johannes, er den som hørte og så alt dette » (Åp 22,8)
Tradisjonen hevder at apostelen Johannes skrev sitt evangelium på slutten av det første århundre etter Kristi fødsel. Jerusalem og templet hadde blitt ødelagt rundt 20 år tidligere – slik Jesus forutsa.
Judaismens maktpolitiske sentrum var gått i oppløsning og mange av jødene ble spredt rundt i den østlige delen av Romerriket, det som i Det nye testamentet kalles Lilleasia.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Johannes skriver derfor primært til de jødiske kristne og forsøker gjennom sitt vitneutsagn å underbygge den nye troen. Selv hadde han vært sammen med Jesus som tenåring, ligget ved Mesterens side og vært en del av hans nærmeste krets i tre år. Johannes hadde stått ved korset da Jesus døde og ankommet den tomme graven som den første av apostlene.
Etter oppstandelsen var han sammen med Jesus i førti dager og så ham bli bortrykket på berget. I tillegg var han vitne til alle underne og tegnene, menighetens raske framvekst og oppfyllelsen av Jesu profeti om tempelet. På slutten av sitt liv, som fange på øya Patmos, møtte han sin oppstandne herre på nytt i et syn.
Oppdiktede eventyr? Nei, Johannes var et øyenvitne med et personlig oppdrag fra sin Mester. Følg meg, hadde Jesus sagt på nytt etter fiskefangsten og frokosten ved Tiberias-sjøen.
