14. desember - Kan det komme noe godt fra Nasaret?

Her er en ny video i andaktskalenderen.

Slik lød spørsmålet fra Natanael da hans venn Filip fortalte om Jesus første gangen.

Det sier kanskje noe om hva slags status Jesu hjemsted hadde. Nasaret var en avkrok og ingen kunne helt se for seg at det kunne komme noe godt derfra. Så når Jesus omtales som Jesus fra Nasaret, opplevdes nok det først og fremst som et dårlig tegn.

I Matteus 4 fortelles det at Jesus, etter en tid i Juda, flyttet tilbake til hjemtraktene sine i Galilea. Han slo seg ned i Kapernaum ved Genesaretsjøen. Han forlot Nasaret og bosatte seg i Kapernaum, ved sjøen, i Sebulons og Naftalis land.

Slik skulle det ordet oppfylles som er talt gjennom profeten Jesaja: Sebulons land og Naftalis land, ved veien til havet, bortenfor Jordan, hedningenes Galilea, det folket som bor i mørke, har sett et stort lys, over dem som bor i dødsskyggens land, har lyset strålt fram. (Matt 4:13-16)

Kapernaum var en ganske viktig by på denne tiden og lå langs handelsveien fra Syria og Golanhøydene ned til Middelhavskysten. I Kapernaum fantes det både en synagoge, en tollstasjon og en militærforlegning.

Men det er ikke disse tingene – det at Kapernaum lå strategisk plassert for en tjeneste i Galilea – som opptar Matteus. Som så mange andre ganger i sitt evangelium, er Matteus opptatt av å koble begivenhetene i Jesu liv til gammeltestamentlige profetier.

Og denne gangen er det Jes 9:1-2 han siterer:

Sannelig, det skal ikke finnes mørke for henne som er i trengsel. Før i tiden førte han skam over Sebulons land og Naftalis land. Men i fremtiden skal han la dem komme til ære: veien til havet, landet bortenfor Jordan, folkeslagenes Galilea. Det folket som vandrer i mørket, ser et stort lys. Over dem som bor i dødsskyggens land, stråler lyset fram. (Jes 9:1-2)

I Jesaja 9 er denne profetien knyttet til noe som skjedde på Jesajas tid. Da kom datidens stormakt, Assyria, og erobret den nordlige delen av Israel, la hovedstaden Samaria i grus og førte folket i fangenskap. Landområdene til Sebulon og Naftali var de første som ble erobret.
 

Så når det tales om mørke og trengsel og skam i Jes 9, så er det nok den ulykken Jesaja sikter til. Gud skal gripe inn

Men inn i denne situasjonen har Jesaja et budskap om en framtid der Gud skal gripe inn og gjøre alt godt igjen. Og i fortsettelsen, i vers 6-7, blir dette framtidshåpet knyttet til et barn som skal bli født – et barn som skal være konge på Davids trone.

Og dette barnet skal kalles Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far og Fredsfyrste. Dette er jo en annen GT-profeti vi gjerne leser i juletiden.

Og poenget til Jesaja er åpenbart. Det skal komme en framtid der det igjen skal stråle av lys i dette landområdet, i Galilea.

Dette skjedde aldri i gammeltestamentlig tid. Dette er et framtidshåp som forble håp.
I gamle jødiske skrifter fra tiden like før Kristi fødsel, finner vi nettopp en slik forståelse av denne profetien. Man venter på den endelige oppfyllelsen. Løftet fra Jesaja går i oppfyllelse

Når Matteus så forteller om Jesus at han slo seg til i Galilea, er det avgjørende viktig for ham å få fram at nå, omsider, er tiden kommet for at dette løftet fra Jesaja går i oppfyllelse. Matteus har brukt mye plass på å få fram at Jesus er av Davids slekt og at Jesus er denne kongen – Messias – som profetene har talt om.

En måte dette kommer fram på er ved at Matteus gjør en liten endring i teksten han siterer. I Jesaja 9 er står verbene i en form som understreker at dette er noe som skal skje i framtiden. Men når Matteus siterer, snakker han om at dette har skjedd.

Folket som bor i mørke har sett et stort lys. Lyset har strålt fram over dem som bor i dødsskyggens dal.

På den måten blir Galilea nå oppfyllelsens land. I Matteus både begynner og slutter Jesu gjerning i Galilea. Det er i her han begynner å forkynne at Guds rike er kommet nær, og det er her han befaler sine disipler å reise til jordens ender for å forkynne budskapet om Jesus.
Derfor er det ikke tilfeldig at Matteus velger å sitere en tekst fra GT som også har plass til hedningene. Han taler jo om «hedningenes Galilea». I Bibelen betyr ordet hedning en person som ikke er jøde.

Og på Jesu tid var Galilea et sted hvor det bodde mange ikke-jøder. I disse områdene fantes det mange viktige steder hvor det var mye kontakt mellom jøder og hedninger. Vi skal huske at Jerusalem ligger oppi fjellene, ganske langt unna de store handelsveiene. Jerusalem var ikke et sted man reiste gjennom. Det var et sted man reiste til. Galilea og mange av byene der, var knutepunkter.

Og helt siden 700-tallet før Kristus hadde Galilea vært under fremmede makter.
Kan det komme noe godt fra Nasaret?

Ja, kan det komme noe godt fra Galilea?

Matteus får med seg Jesaja og svarer et rungende ja. Herfra kommer selve soloppgangen. Lyset som skinner i dødsskyggens dal kom fra Galilea. Og når vi om noen uker skal feire dette, skal vi også huske at det var i Galilea befalingen om å spre dette budskapet til alle folkeslag ble gitt.

Adventskalender

Denne andakten er en del av adventskalenderen vår for 2015 som er produsert i sammarbeid mellomPreik.tv ogForOss.no
 

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg avDagen.