En annerledes historie

Bibelens slektstavler forteller en klar historie om en ung jord og en ung menneskehet. Milliarder av år med utvikling er en feilslutning. Bibelen forteller at Gud bød, og det stod der.

Andreas Årikstad er teolog og arbeider som ungdomsarbeider iNorsk Luthersk Misjonssamband. Han gav ut boken «Skapelse og/eller evolusjon - Hva sier Bibelen?» i 2014, sammen med dataingeniørJogeir Lianes.

For Årikstad er Bibelen og evolusjonslæren motpoler. Av flere grunner. Bibelens gjengivelse av en god skapelse, et syndefall og menneskets ansvar for synd og død, går ikke overens med en lære der død og lidelse fører til skapelsen av mennesket, mener han.

– Når skjedde det, sånn ca?

– Det skjedde for cirka 6.000 år siden.

Årikstad mener å kunne vise både til naturvitenskapelige teorier og sivilisasjonenes fremvekst for å støtte opp under at universet, jorden og livet kan være så ungt.

Skrevet i stein

Men det viktigste for Årikstad, og for ungjordskreasjonismen som bevegelse, er at Bibelen forteller at det var slik. Han anser at slektstavlene udiskutabelt plasserer Adam ca 4.000 år før Kristus, og at1. Mosebok snakker om seks skapelsesdager.

–2. Mosebok 20:11 bekrefter dette. Dette er i konteksten de ti bud og er som kjent skrevet i stein. Jesus plasserer også mennesket ved begynnelsen, presiserer han.

– Alt skjedde i rammen av seks vanlige dager for ca. 6000 år siden. Det var mulig fordi en allmektig Gud står bak. De seks dagene er et pedagogisk og lærerikt skjema, men Gud skrev ikke bare pedagogisk, han skapte også pedagogisk. Vi vet at han gjorde det slik fordi han selv vitner om det.

Jorda og sola

At jorden blir fullført før solen i Bibelens skapelsesberetning er ikke et problem for Årikstad.

– Siden jorden går i bane rundt solen er en slik rekkefølge en umulig tanke med et naturalistisk utgangspunkt. Derfor er rekkefølgen omvendt i evolusjonslæren.

Han viser til at Job sier at Gud «henger jorden på intet». For en allmektig Gud er det uproblematisk å henge jorden på intet for deretter å sette den i bane rundt solen etter noen dager.

Degenerering

I et ungjordskreasjonistisk perspektiv er milliarder, selv millioner av år borte. Gud skaper de forskjellige dyreslagene direkte. Artsmangfoldet innenfor slagene anser Årikstad for å være et resultat av det motsatte av evolusjon.

– De naturlige prosessene vi ser i dag så som naturlig utvalg, survival of the fittest, samt isolasjon og mutasjoner fører i seg selv ikke til mer kompleks informasjon.

Skaperverket er ikke i ferd med å bli stadig bedre. Endringene vi ser er heller en degenerering av opprinnelig informasjon, ifølge Årikstad. Og han trenger ikke en Gud som er innom i hvert evolusjonært ledd for å tilføre ny informasjon.

– Gud sier han gjorde det på en annen måte. Han skapte godt, men la skaperverket under forgjengelighet som følge av menneskenes synd.

Forsker-konflikt

Årikstad har ingen problemer med å medgi at hans syn er i direkte strid med store deler av det som er god latin innen fag som kosmologi, geologi og biologi, når disse ser «bakover i tid». Det skyldes at fagene bygger på en antagelse om at prosessene på jorden alltid har vært like, mener han.

– Å observere jorden og universet i dag gir oss ikke korrekt informasjon om hva som har hendt i fortiden.

Han påpeker at et naturalistisk perspektiv, uten en Gud som griper inn, nødvendigvis aldri vil føre frem om det virkelig var en Gud som aktivt skapte jorden overmåte god, som la den under forgjengelighet etter syndefallet og som dømte den med en verdensvid flom. På den annen side finnes det også en god del kristne forskere i de samme feltene som støtter Bibelens vitnebyrd og en ung jord.

Vil ta oppgjør

Spørsmålet om en jordens alder har indirekte stor betydning, mener Årikstad. Om man som kristen går inn på naturvitenskapens naturalistiske utgangspunkt i forståelsen av fortiden, forsøker man å skape en syntese av noe som gjensidig utelukker hverandre, mener han. Dette fører i neste rekke til at Bibelens ufeilbarlighet ikke kan fastholdes.

– Erkjennelsen av dette har vokst frem i takt både med vitenskapens utvikling og at man etter hvert har sett konsekvensene dette fører med seg for klassisk kristen tro.

Kristne bør etter hvert ta til motmæle, mener Årikstad.

– Det er på tide at vi som kristne tar oppgjør med filosofisk naturalisme som godkjent grunnlag for historisk naturvitenskap. Vi må som kristne, som kjenner skaperen av himmel og jord som frelser og Herre, ha Bibelen som fundament også i tenkningen vår.

Feilkonklusjoner

Han mener at vitenskapens funn gir vel så god mening med det han omtaler som et bibelsk verdensbilde, som med et naturalistisk paradigme.

– Hva har du størst problem med i de andre leirene?

– Det grunnleggende problemet med de andre retningene, i noen tilfeller med unntak av ID, er at man har et naturalistisk verdensbilde som utgangspunkt. Dette leder nødvendigvis til en rekke feilkonklusjoner. Konsekvensene for bibelsyn, syn på Jesus og frelsen og så videre er størst ved å forfekte teistisk evolusjon. Samtidig er også dette det mest koherente synet, nest etter ung jord. Gammel jord-kreasjonismen er i konflikt både med Bibelen og dagens vitenskapsparadigme og vil trolig etter hvert dø ut, forutsier Andreas Årikstad.

Her kan du lese de andre tre intervjuene i serien: