– Tilgivelse er det største eksempelet på kjærlighet

En eldgammel fortelling fra Daniels bok får fornyet aktualitet gjennom verdens mest kjente operastykke.

Vi er begynnelsen av august, men det føles som midten av oktober. En kraftig vind tar tak i de gigantiske eiketreerne utenfor middelalderske Håkonshallen iBergen. Akkopagnert av Opera Bergens orkester går stjernesopranen Iano Tamar bestemt over scenen og løfter røsten. Hun spiller Abigaille, datter av Nebukadnesar, i en av verdens mest kjente operaer, Nabucco.

I en varebil noen meter unna sitter regissøren Daniel Bohr inntullet i tepper. Den kalde vinden til tross - generalprøven skal gjennomføres. For Nabucco har et viktig budskap i vår tid, mener den danske, prisbelønte regissøren.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

LES:Vi trenger ikke bare lovsang

Herskere i vår tid

Dagen derpå, i mer gjestmilde omstendigheter, møter vi Bohr i lobbyen i et av byens hoteller. Han vil gjerne forklare hva han mener.

– Operanen handler om en evig problematikk blant menneskene. Om flyktninger, herskere, makt, begjær, hat og kjærlighet. Den handler om nødvendigheten av å stå fast ved sin tro og om at det fins en guddommelig makt over oss. Men aller mest handler Nabucco om tilgivelse, sier Bohr.

«Nabucco» er et annet navn for Nebukadnesar, den mektige herskeren i Babylon. Originalfortellingen finner vi i Jeremias bok og Daniels bok i Bibelen. Med denne fortellingen som utgangspunkt skriver Giuseppe Verdi i 1841 operaen Nabucco, som blir hans store gjennombrudd.

– Nebukadnesar er til forveksling lik flere selvutnevnte herskere i vår tid, dessverre, sier Bohr.

I Verdis tolkning stilles Nabucco mellom sin ekte datter og en adoptert datter. En konflikt mellom to vidt forskjellige kulturer.

– Slik også i dag. Mennesker drives bort fra sine land, hjem og familier på grunn av enkeltes maktbegjær.

I den originale fortellingen i Daniels bok, beskrives forholdet mellom babylonere og jøder. Daniel og hans venner representerer den allmektige Gud og den jødiske tro.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Som regissør ønsker ikke Bohr å legge for sterke føringer på hvilken religion fortellingen representerer.

– Jeg mener man kan plassere en hvilken som helst religion inn i denne fortellingen. For den handler om friheten til å stå opp for sin tro, sier Bohr.

LES:For all del ikke kristen musikk

Skjulte jødisk opphav

Den 73-år gamle regissøren vet hva han snakker om. Han ble født i Argentina, og vokste opp i Chile. Moren var jødisk, noe han ikke fikk vite før han ble voksen.

– Det var ikke slik at hun løy om det, hun bare lot være å snakke om det, sier Bohr.

– Hvorfor?

– Jeg tror det var på grunn av vår sikkerhet. I Sør-Amerika bodde det en rekke tidligere nazister, forteller regissøren.

Faren var romersk-katolsk, og selv gikk han på en protestantisk kostskole.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Jeg ber aftenbønn. Da ber jeg til Gud, til den overveldende makt vi alle tilhører. Fortsatt korser jeg med hver eneste morgen, sier Bohr.

Han forteller at han korser seg når han kommer inn i kirken også, selv om han går i en vanlig folkekirke i Danmark.

Flyktet fra diktatur

Lik jødene i Babylon, og mange av vår egen tids flyktninger har regissøren selv opplevd å være på flukt. Han har bodd i 28 forskjellige land, under diktaturer i Cuba, Venezuela, Argentina, Chile og Spania.

– Disse fem diktaturene har gjort at jeg har beveget meg. Jeg har søkt, kanskje noe mer bekvemt enn dagens flyktninger, men likevel. Jeg har søkt etter et sted å bo, et sted å drive med det jeg tror på, forteller Bohr.

I sitt voksne liv har han bodd i Danmark, men ofte har han hatt jobber i Norge. I 1998 regisserte Bohr teaterstykket «Jesu siste dager» med tekst av Edvard Hoem.

– Mona Levin skrev i Aftenposten at jeg hadde gitt den tydeligste og klareste beretningen om hvordan den jødiske troen ble kristen. Jeg har beveget mellom de to trosretningene, forteller Bohr.

– Tilgivelse

Nabucco lærer oss at man ikke skal tvinge noen til å tro. Åndelige ledere er til for å hjelpe mennesker til det guddommelighet, ikke tvinge dem, sier regissøren.

– Hva er det viktigste budskapet Nabucco kan gi til nordmenn?

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Budskapet er først og fremst at vi må aksepterte at det ikke er vi som bestemmer. Vi kan ønske oss noe og arbeide for å oppnå noe, men det er ikke vi mennesker bestemmer - det er Gud. Enda viktigere er det å akseptere at man skal be om tilgivelse og tilgi.

I Nabucco er datteren Abigail ond og grufull, men så endrer hun seg og ber om tilgivelse, og hun tilgir andre.

– Tilgivelse er det største eksempelet på kjærlighet, sier Bohr.