Konvertittenes sterke historie

Boken gir oss spennende møter med folk fra Afghanistan, Iran, Somalia og Turkmenistan. Disse menneskene har møtt Jesus og lagt sin muslimske fortid bak seg.

For noen år siden sa kristne misjonsledere at den muslimske verden var den vanskeligste misjonsmarken. I dag ser vi at nettopp der skjer det store vekkelser. «Det skrives kirkehistorie i Iran», sier noen.

Videre leser vi om menigheter i Europa som får nytt liv gjennom muslimer som blir kristne. Vi hører for eksempel om en menighet i Berlin der det nå er over 1600 nye kristne fra Iran og Afghanistan. Noen reiser også hjem igjen til sitt eget hjemland for å fortelle andre om Jesus.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Konsekvensene mange opplever av å forlate islam hører vi mye om. Det er sterke fortellinger. Det er en høy pris å betale og det er sterkt å høre vitnesbyrdene deres. Forfølgelse truer og ofte med fare for livene til disse konvertittene. Presset de lever under er stort, både fra myndighetene, egne familier og lokalsamfunnet.

Da Peter talte

I forordet hører vi om Nasser Fard fra Iran som representerer Den Iranske Evangeliske Kirke i Oslo. Ved å lese i Bibelen opplevde han at Iran eller Persia var nevnt flere ganger. De persiske kongene han leste om i Det gamle testamentet var jo kjente personer fra historien hans. Han forstod at forfedrene hans var til stede i Jerusalem på pinsedagen da Peter talte. Altså Bibelen og kristentroen var ikke bare for Vesten. Senere ble han døpt og fikk et kall til å forkynne om Jesus for sitt folk.

Dødsdom

I dag er han pastor ved Den Iranske Evangeliske Kirke i Oslo. Han har fått være med å døpe over 90 iranere siden 1992. Hadde dette skjedd i Iran, ville det uten tvil ha ført til dødsdom. På tross av at loven forbyr konvertering fra islam til kristen tro, vokser kirken både i og utenfor Iran. Iranere spør etter kristen litteratur som aldri før.

Godt innsyn

Stig Magne Heitmann gir oss godt innsyn i konvertittene sin bakgrunn og situasjon. Han har selv vært vitne og forsvarer i mange ankesaker. Hans faglige bakgrunn og innsikt på dette området sammen med alle vitnesbyrdene fra mennesker som har gått gjennom ufattelig mye vondt, gjør boken toppaktuell i innvandringsdebatten i landet vårt. Eksemplene han trekker frem forteller tydelig at både utlendingsmyndigheter, norsk politi og mottaksledere tar for lett på sikkerheten til denne gruppen ved at de blir sendt tilbake til hjemlandet til en høyst usikker framtid. Det er tankevekkende.

Boken er høyaktuell for oss i Norge i dag. Vi møter disse menneskene i lokalmiljøet vårt.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Vi må være frimodige

Personlig gjorde det sterkt inntrykk å legge merke til hvordan disse menneskene kom til tro. Når de kommer som flyktninger til andre land, har de ofte en lang, tøff historie bak seg. De er desillusjonerte og trette av muslimske regler, påbud og forbud og kan aldri være sikre på om de gjør nok eller er gode nok. Kommer de da i kontakt med mennesker som viser ekte omsorg og blir tatt med inn i bibelgrupper og forsamlinger, lar de seg overbevise om den kristne tro og tar i mot Jesus som sin Frelser.

Alle eksemplene i boken sier meg at vi må være frimodige og dele et kristent vitnesbyrd med denne gruppen når vi har anledning til det.