Skuldrene dine
«Takk at du tok mine byrder, eit høgfjell av skuld og av skam. Du bar det på skuldrene dine, du skuldlause sonofferlam.»
Slik starter en kjent og kjær sang av Trygve Bjerkrheim.
Når evangeliet formidles så enkelt og tydelig som i denne sangen, så slår det oss nesten intuitivt. Evangeliet, nåden, Guds rettferdighet erklært over urettferdige meg, er noe jeg trenger hele tiden.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Jeg trenger det ikke bare som en billett til Himmelen, eller en oppvask etter en særlig synd. Jeg trenger det som et reisverk over meg. Ellers blir kristenlivet som et hus uten bjelker, presset blir for stort, og taket faller i hodet på meg.
Det som skjer når vi ikke ser nåden, er at vi raskt begynner å løfte, vandre, tjene, og leve på en annen måte. Ytre sett ser det kanskje ikke så ulikt ut, men på innsiden er det en stor vektforskjell. Bibelen kaller det å vandre under loven. Kristenlivet er ikke ment å leves slik, det blir umulig. Vi behøver å vite det før vi merker det.
Enten bærer du, eller så bærer Han. Det skjer på områder av livet vi ikke tenker at handler direkte om evangeliet. Vi ender likevel uten det frie rommet som nådens tak skulle gi oss.
I alle ting, Jesus, bærer du mine byrder. Ufortjent? Ja, men eneste måten.
Hei :-) Andakten i dag er skrevet av Sverre H. Skilbreid, lærer ved Veien Bibelskole Bergen:Posted byAndakt on 19. februar 2018
