Refleks
C. Asschenfeldt-Hansen skriver i sitt bibelverk «Gullgruben»: «Månen er mørk i seg selv og likevel kan den stråle i fullt lys når den får sitt lys fra solen. Slik er det også med den hellighet en fattig synder har. Den stammer fra vår sol, fra Jesus og syndenes forlatelse av nåde som vi får ta imot i tro.»
Herlig og trøstefullt, synes jeg. På grunn av Jesu blod er vi «syndere uten fordømmelse, reine og lyteløse for Gud til enhver tid», som Aril Edvardsen sier det i boka «Timen».
Dette er også et ord til vår tjeneste for Jesus. Vi oppnår ingenting ved å prøve å lyse i egen kraft, men vi kan få være som en refleksbrikke for Ham og reflektere lyset videre, slik månen gjør. Da er det viktig at det ikke er noe i oss selv som hindrer Hans lys å skinne videre fra oss.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Min bønn er derfor at jeg stadig må få være en åpen kanal for Ham, som Han kan få virke uhindret igjennom.
I denne sammenhengen liker jeg godt viserguttbildet. Jeg var selv visergutt som ung. Min oppgave var stort sett å hente og bringe pakker. Alt det andre i firmaet var ikke mitt ansvar. Mitt ansvar var at pakkene ble brakt videre akkurat som jeg hadde fått dem, enten jeg likte innholdet eller ikke.
Det samme gjelder Guds Ord. Vi skal bringe det videre som det er, uten å ta vekk noe eller legge noe til.
-----
Her har du noen flere andakter:
