Ingen fordømmelse
«Gå bort og synd ikke mer fra nå av», sa Jesus. Han mente alvor. Men «ingen fordømmelse» var favnen kvinnen trengte for å endre livet sitt.
– Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg?
– Nei, Herre, ingen.
– Heller ikke jeg fordømmer deg, gå bort og synd ikke mer fra nå av.
Hun var grepet på fersk gjerning, de hadde slept henne framfor Jesus. Loven sa at hun skulle steines. Det var nok ikke vanlig å steine folk lenger, men de ville sette Jesus til veggs.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Jesus svarte først ikke, skrev bare på jorden. Så han: «Den av dere som er uten synd kan kaste den første stein.» Mange kjenner historien. De gikk bort en etter en, de eldste først. Til slutt stod hun alene igjen med Jesus.
Ingen fordømmelse, fra Jesus selv. Mange tenker at hvis man sier det som det er, så fordømmer man. At ingen fordømmelse er å la være å mene noe. Men Jesus visste at å bryte ekteskapet er å ødelegge en hellig og dyr pakt mellom mennesker. At det er vondt i Guds øyne, og skader mange. Han visste det bedre enn noen av de andre. Likevel tilgav han. Og da var det ingen fordømmelse.
Grunnen til at nåde setter mennesker fri, er at vi får lov til å se ting akkurat som de er. Vi får kalle vondt for vondt i eget liv, og likevel bli tilgitt.
«Gå bort og synd ikke mer fra nå av», sa Jesus. Han mente alvor. Men «ingen fordømmelse» var favnen kvinnen trengte for å endre livet sitt.
