Fisker og menneskefisker
«Vær ikke redd! Fra nå av skal du fange mennesker» (Luk 5:10). Hva mente Jesus?
Det skjedde ute på dypet og midt på dagen: Båtene ble stappfulle av fisk (Luk 5:7).
Simon måtte tolke det som et tegn. Et tegn på hvem han var, han som forårsaket underet. Avstanden mellom ham selv som synder og Jesus som den hellige ble enorm. Men Jesus skjøv ham ikke fra seg.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Et hovedpoeng ved fortellingen kommer til uttrykk i et billedspråk: «Vær ikke redd! Fra nå av skal du fange mennesker» (Luk 5:10). Hva mente Jesus?
Svaret finner vi fire-fem kapitler senere. Da er disiplene utsendt som Jesu ambassadører. Ja, som menneskefiskere. De dro til landsbyene og fortalte at profetiene nå – gjennom Jesus – ble oppfylt. Guds Ånd virket. Guds rike kom nær. Folk lyttet. Noen kom til tro. De ble «fanget inn» av det de hørte, og det som skjedde.
På pinsedag sto Peter i bresjen for en ekstra stor «fiskefangst». Og fra da av begynte «fiskingen» på andre fiskebanker. Snart la de virkelig ut på dypet. Ofte var det «uvær». Men overalt i Romerriket ble noen «fisket inn» i Guds båt. De fikk tilgivelse for syndene og evig liv (Apg 13:38–39).
Gjennom misjonshistorien har ulike båtlag fisket. Store ting har skjedd. Selv ble jeg allerede som liten «fanget» inn av budskapet og fikk min plass i et «båtlag». Det takker jeg Gud for.
