Et midlertidig hjem
Livet her på jorda kan være altoppslukende. Da kan det være fint å stoppe opp og bli minnet på hvilket fokus himmelen skal være for livet vårt.
Hvilket sted vil du beskrive som «hjemme» for deg? For min del kan det være flere svar på akkurat det. Jeg sier jeg skal hjem når jeg drar nordover til mamma og pappa, mens bostedet mitt er i en leilighet på Randaberg. Samtidig har jeg alltid visst at leiligheten bare er et midlertidig hjem til vi finner noe større. Om et halvt års tid flytter vi igjen.
I morges hørte jeg på en sang av Carrie Underwood som heter «Temporary Home».
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Se musikkvideoen her:
Sangen beskriver ulike mennesker som befinner seg på et midlertidig bosted, mens de lengter etter et bedre hjem: En liten gutt som stadig må flytte til et nytt sted. En alenemor som strever med å få endene til å møtes. Og til slutt: En mann som ligger på dødsleiet. Han trøster de sørgende rundt seg med å si at han snart skal møte dem igjen, og at livet her på jorda tross alt bare er et midlertidig hjem:
This is my temporary Home
It’s not where I belong
Windows in rooms
that I’m passin’ through
This was just a stop,
on the way to where I’m going
I’m not afraid because I know this was
My temporary home
Denne mannen kunne gå døden i møte med fred i hjertet, fordi døden betydde at han skulle hjem til der han hørte til, til himmelen sammen med Jesus.
Livet her på jorda kan være altoppslukende med sine gleder og sorger og alt det vi er opptatt av. Himmelen virker kanskje fjern og abstrakt i forhold. Da kan det være fint å stoppe opp og bli minnet på hvilket fokus himmelen skal være for livet vårt. Paulus beskriver det slik i Filipperne 3,20:
«Men vi har vårt hjemland i himmelen. Derfra venter vi også Herren Jesus Kristus som frelser.»
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det er egentlig et sterkt uttrykk: himmelen er mitt hjemland. Livet mitt i denne verden er bare et midlertidig stoppested på veien hjem til Jesus. Hva betyr denne sannheten for hvordan jeg skal leve livet mitt?
Jeg kan prøve å sammenligne det med situasjonen min nå: Jeg bor og lever mitt daglige liv i leiligheten vår og trives med det. Samtidig er fokuset på vårt nye hjem. Tid og krefter investeres i å gjøre huset i stand. Hvis jeg ser på livet her på jorda som et midlertidig stoppested på vei mot himmelen, vil det naturlig nok også påvirke hvordan jeg lever. Det viktigste blir da å holde kursen mot himmelen og få med meg andre dit, framfor å ha det best mulig her på jorda.
Jeg kommer nok alltid til å lengte til hjemplassen min i Nord-Norge, uansett hvor jeg bor. Det er der jeg har vokst opp, men enda viktigere: det er der mamma og pappa er.
Jeg har ikke vært i himmelen før, derfor kan det virke rart å skulle lengte dit som om det var min egentlige hjemplass. Det er først når jeg tenker på hvem jeg skal være sammen med i himmelen, at jeg virkelig kan kjenne på lengselen dit: Det er der jeg skal få møte Jesus, han som elsker meg og ofret livet sitt for meg:
«De skal se hans åsyn, og hans navn skal være på deres panner. Natt skal ikke være mer, og de trenger ikke lys av lampe og lys av sol, for Gud Herren skal lyse over dem, og de skal være konger i all evighet» (Åp. 22,4–5).
-----
Trykk her for å se flere andakter
Artikkelen fortsetter under annonsen.
God morgen :-) Kristenliv - #andakt - Sverre H. Skilbreid - Veien Bibelskole Bergen - DagenPosted byAndakt on 15. februar 2018