Alltid hos Gud
«Men jeg blir alltid hos deg, du har grepet min høyre hånd.» Salme 73,23.
Asaf vitner om livet sitt. Han var levitt og tempelmusiker og en av lederne i Davids kor i Jerusalem. Mange misunte nok hans posisjon. Han skrev også salmer, vi har 11 av dem fra Salme 73 til 83.
Men Asaf hadde hatt det vanskelig. Han var stadig plaget av spørsmålet:
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Lønner det seg å høre Gud til?
Han hadde gått gjennom anfektelser, tvil og rådvillhet. Han bekjenner at han slett ikke hadde vært så stø og fast i troen. Han var nær ved å gli bort fra livets vei.
Han sier, «Men jeg var nær ved å snuble, mine føtter holdt på å gli ut».
En tid tok han anstøt av at det gikk så godt med dem som ikke trodde på Gud. De hadde tilsynelatende lykke og framgang. Mens han og Guds folk måtte gjennomleve motgang og prøvelser. Dette ble så tungt for ham at han begynte å kjenne fristelsen til å gå i rette med Gud.
Men så blir det en løsning. Gud griper inn og gir ham et nytt syn på livet. Han får se det hele i evighetens synsvinkel. Når han vitner, «Jeg blir alltid hos deg», så er ikke det fordi han har grepet Gud, men fordi «du har grepet min høyre hånd».
Vissheten om dette, er ikke en visshet om min tro, men om ham jeg tror på. Vi kan verken gripe eller begripe Gud, men vi kan la oss gripe av denne ubegripelige Gud som rekker ut sin hånd for å styrke vår tro og til frigjøring og frelse for den som ikke tror.
Her kan du lese flere andakter!
