Jakten på de som er annerledes
SVs landsstyre vedtok i helgen å gå inn for tidlig ultralyd for gravide.
Dermed er vi et steg nærmere en statsstøttet klappjakt på fostre med avvik.
Det har vært en viss spenning knyttet til hvilket standpunkt partiet ville falle ned på i denne saken. Flere fremtredende SV-representanter har stått frem som motstandere av tidlig ultralyd. Det gjelder for eksempel både Heikki Holmås og Bård Vegard Solhjell.
Og SV har en slags tradisjon for å være noe tilbakeholdende i saker som befinner seg i skjæringspunktet mellom teknologi og menneskeverd. Blant annet støttet partiet lenge et forbud mot forskning på befruktede egg.
Men som vi husker, snudde SV til slutt i den saken. Og heller ikke i spørsmålet om tidlig ultralyd fikk de stemmene som kjemper mot sorteringssamfunnet, gjennomslag.
Det er dermed et klart flertall i regjeringen for å tilby ultralyd før tolvte svangerskapsuke for alle gravide. Arbeiderpartiet har lenge kjempet for dette.
Senterpartiet er imot. Men Ap og SV kan i denne saken vente seg støtte fra Frp i Stortinget og vil dermed ha flertall.
Ved en ultralydsundersøkelse før abortgrensen ved tolv uker vil den gravide kunne få en betydelig mengde informasjon om det fosteret hun bærer på.
Det er opplysninger som kan brukes til å velge bort foster som avviker fra det såkalt normale.
I Danmark har man hatt en slik praksis lenge. Og der blir hele 99 prosent at de fostrene som bærer på Downs syndrom, abortert bort. Men i vårt naboland er det også vanlig å abortere bort barn med andre og mindre alvorlige kromosomfeil enn Downs.
Den danske avisen Berlinske Tidende har innhentet tall som viser dette. Blant annet tar gravide som får påvist at fosteret deres har Turners syndrom, abort i 87 prosent av tilfellene.
Dette er et syndrom som bare jenter kan få og som fører til at de ikke blir høyere enn 147 centimeter når de er voksne. De kan heller ikke få barn uten eggdonasjon.
–De får noen fysiske skavanker, men det er velfungerende jenter som kan bli leger og advokater, sier spesialist på Turners syndrom Claus Gravholt til Berlinske Tidende.
Et annet syndrom som ofte fører til abort i Danmark, er Klinefelters syndrom hos gutter. Det betyr at guttene produserer mer kvinnelige kjønnshormoner. I verste fall kan det bety manglende sædproduksjon.
Fostre med uønskede fysiske og psykiske forutsetninger vil helst sikkert gå vanskeligere tider i møte også i Norge. Spørsmålet er imidlertid hva som vil skje med fostre som har uønsket kjønn?
VG har tidligere avdekket at det i enkelte innvandrergrupper er en betydelig overvekt av guttefødsler fremfor jentefødsler. Det gjelder spesielt innvandrere fra nasjoner der gutter kulturelt sett verdsettes høyere enn jenter.
Vi mener at slik kjønnsselektiv abort er den absolutt verste formen for kvinneundertrykkelse som finnes. Man nekter kvinner den mest grunnleggende rettigheten som eksisterer, retten til å bli født.
Men dersom SV, Ap og Frp vedtar tidlig ultralyd, kan foreldre som mener «feil» kjønn er en abortgrunn, i fremtiden få bistand av helsevesenet i jakten på jentefostre.
(Dagen)
Dermed er vi et steg nærmere en statsstøttet klappjakt på fostre med avvik.
Det har vært en viss spenning knyttet til hvilket standpunkt partiet ville falle ned på i denne saken. Flere fremtredende SV-representanter har stått frem som motstandere av tidlig ultralyd. Det gjelder for eksempel både Heikki Holmås og Bård Vegard Solhjell.
Og SV har en slags tradisjon for å være noe tilbakeholdende i saker som befinner seg i skjæringspunktet mellom teknologi og menneskeverd. Blant annet støttet partiet lenge et forbud mot forskning på befruktede egg.
Men som vi husker, snudde SV til slutt i den saken. Og heller ikke i spørsmålet om tidlig ultralyd fikk de stemmene som kjemper mot sorteringssamfunnet, gjennomslag.
Det er dermed et klart flertall i regjeringen for å tilby ultralyd før tolvte svangerskapsuke for alle gravide. Arbeiderpartiet har lenge kjempet for dette.
Senterpartiet er imot. Men Ap og SV kan i denne saken vente seg støtte fra Frp i Stortinget og vil dermed ha flertall.
Ved en ultralydsundersøkelse før abortgrensen ved tolv uker vil den gravide kunne få en betydelig mengde informasjon om det fosteret hun bærer på.
Det er opplysninger som kan brukes til å velge bort foster som avviker fra det såkalt normale.
I Danmark har man hatt en slik praksis lenge. Og der blir hele 99 prosent at de fostrene som bærer på Downs syndrom, abortert bort. Men i vårt naboland er det også vanlig å abortere bort barn med andre og mindre alvorlige kromosomfeil enn Downs.
Den danske avisen Berlinske Tidende har innhentet tall som viser dette. Blant annet tar gravide som får påvist at fosteret deres har Turners syndrom, abort i 87 prosent av tilfellene.
Dette er et syndrom som bare jenter kan få og som fører til at de ikke blir høyere enn 147 centimeter når de er voksne. De kan heller ikke få barn uten eggdonasjon.
–De får noen fysiske skavanker, men det er velfungerende jenter som kan bli leger og advokater, sier spesialist på Turners syndrom Claus Gravholt til Berlinske Tidende.
Et annet syndrom som ofte fører til abort i Danmark, er Klinefelters syndrom hos gutter. Det betyr at guttene produserer mer kvinnelige kjønnshormoner. I verste fall kan det bety manglende sædproduksjon.
Fostre med uønskede fysiske og psykiske forutsetninger vil helst sikkert gå vanskeligere tider i møte også i Norge. Spørsmålet er imidlertid hva som vil skje med fostre som har uønsket kjønn?
VG har tidligere avdekket at det i enkelte innvandrergrupper er en betydelig overvekt av guttefødsler fremfor jentefødsler. Det gjelder spesielt innvandrere fra nasjoner der gutter kulturelt sett verdsettes høyere enn jenter.
Vi mener at slik kjønnsselektiv abort er den absolutt verste formen for kvinneundertrykkelse som finnes. Man nekter kvinner den mest grunnleggende rettigheten som eksisterer, retten til å bli født.
Men dersom SV, Ap og Frp vedtar tidlig ultralyd, kan foreldre som mener «feil» kjønn er en abortgrunn, i fremtiden få bistand av helsevesenet i jakten på jentefostre.
(Dagen)