Annonse

(Illustrasjonsfoto: Scandinavian Stockphoto)
(Illustrasjonsfoto: Scandinavian Stockphoto)
Kristen tro i praksis
Har du noen gang for­stått hvor­dan troen vir­ker?

Jeg har slitt med å for­stå det - selv med mange års teo­logi­stu­di­um og lang er­fa­ring som prest. Be­gre­pet tro har vært gans­ke ul­lent. Det er som det har lig­get på øvers­te hylle høyt på veg­gen, og jeg har ikke fått tak på det. Jeg tror det er mange andre som opp­le­ver noe av det samme.

Tenk deg at troen kom­mer all­tid uten­fra. Det er bare noe du får. Den er som vin­den. Det var det Jesus sa til Ni­ko­de­mus: Vin­den blå­ser dit den vil, du hører den suser, men du vet ikke hvor den kom­mer fra, og hvor den farer hen. (Jo­han­n­es 3,8).

Troen er ver­ken noe du i førs­te om­gang kan skape eller skal mest­re. Du bare får den som vin­den. Du får den krist­ne troen når du hører Guds ord. Men når du har fått tros­ga­ven, så kan den ut­vik­les. Troen vir­ker som din kon­di­sjon. Den kan tre­nes opp. Med en trent tro hol­der du ut. Det er ikke uten grunn at Jesus sier at tro kan flyt­te fjell.

Har du lagt merke til hvor­dan for­fat­te­ren av He­breer­bre­vet be­skri­ver tros­hel­te­ne i Det gamle tes­ta­men­tet?

Det var gjen­nom tro at de holdt ut. I tro så de det lo­ve­de land. Troen er over­ras­ken­de kon­kret og jord­nær.

I tro for­lot Moses Egypt uten å fryk­te for kon­gens vrede. Han holdt ut, for det var som han så Den Usyn­li­ge. (Hebr. 11,27)

Nå var det mange av is­rae­lit­te­ne som ville til­ba­ke til fan­gen­ska­pet og kjøtt­gry­te­ne i Egypt, da de sam­men med Moses slet og strev­de i ør­ke­nen. De be­gyn­te å tvile på det nye lan­det, og tenk­te at de tross alt hadde hatt det gans­ke greit som sla­ver i Egypt. En helt na­tur­lig tanke, som mange ville dele - og som mange i dag fort­satt deler.

Det er mange som lever i et usyn­lig sla­ve­ri i vår tid. Men for Moses var kam­pen for fri­he­ten en stør­re rik­dom enn skat­te­ne i Egypt, og han så fram til en annen lønn. Moses så bil­det av det lo­ve­de land som fløt av melk og hon­ning, og ditt skul­le de.

Det er slik be­gre­pet tro fun­ge­rer også i vårt ar­beids­liv. Det er noen be­drifts­le­de­re som har troen. De ser noe og får sine med­ar­bei­de­re med på laget. Eller det er noen gründere som ser noe andre ikke ser. De har en ide, de ser et po­ten­si­al. Og de går for det i tro. In­gen­ting kan stop­pe dem fordi de ser noe for sitt indre øye. Etter hvert får de med seg andre på et lag som kan rea­li­se­re ideen.

Det er slik troen også vir­ker i idret­ten. Det er noen idretts­ut­øve­re som tror at det umu­li­ge er mulig. De vi­su­ali­se­rer kam­pen for sitt indre øye, og hva de må gjøre. Og de tre­ner der­etter, og de får med seg et støtte­team - og de vin­ner. Det er slik troen vir­ker i me­nig­he­ter. Det er noen som ser et behov og de gir seg ikke - tross mot­stand. Og me­nig­he­ten vokser fordi flere får øye på det og bru­ker sin tid og sine ta­len­ter på målet.

Ut­hol­den­het er kris­ten tro i prak­sis. Tro er som en lang­dis­tanse­løp. Det er først nå jeg be­gyn­ner å ane litt av hem­me­lig­he­ten i He­bre­er­ne 12,1-2...og med ut­hol­den­het full­fø­re det løpet som lig­ger foran oss, med blik­ket fes­tet på hans som er tro­ens opp­havs­mann og full­en­der, Jesus. Tro hand­ler om å holde ut og å holde blik­ket fes­tet på noe. Kris­ten tro hand­ler om å holde ut og å se Jesus. Se det livet Jesus har gitt oss og som vi er satt til å for­val­te.

Kris­ten tro er å se han som er tro­ens opp­havs­mann og full­en­der.

Det er å se Jesus som mitt tro­s­opp­hav. Det er å se Jesus som mitt livs full­en­der. Det er det godt vand­re i og hvile i når jeg møter en nytt år med nye gaver og opp­ga­ver. Lykke med din tros­vand­ring for 2014 - med blik­ket fes­tet på Jesus.

Les flere andakter fra Dagen

Siste nytt: