Annonse

   
   
   
   
Dette er Norges mest kontroversielle metallband
Hatopprop, drapstrusler og angrep fra satanister er stikkord fra Antestors dramatiske Brasil-turné.

– Jeg var for­be­redt på at turnéen i aller ver­ste fall kunne ende med døden, sier bas­sist Erik Nor­mann Aanon­sen.

Det er to dager siden Aanon­sen satte føt­te­ne på norsk jord igjen. 14 da­gers turné i Bra­sil tar på, og han har aldri vært så glad for å komme hjem før. Han leg­ger trykk på «aldri». Ante­stor fikk vir­ke­lig kjen­ne på krop­pen at det kos­ter å holde kor­set høyt.

Det krist­ne me­tall­ban­det reis­te ned til Bra­sil med draps­trus­ler i ba­ga­sjen. Nå tak­ker de sa­ta­nis­te­ne som an­grep dem.

– Vi er nå dob­belt så store i Bra­sil som vi var før vi dro dit, sier han.

LES OGSÅ: Kris­tent me­tall­band an­gre­pet av sa­ta­nis­ter

Trus­ler

300 trus­ler, og et hat­opp­rop under fanen «Go away, Ante­stor», var re­spon­sen de fikk da det sør­ame­ri­kans­ke ban­det ble an­non­sert på turnéen. De var for­be­redt på at noe kunne skje. På turnéens nest siste spille­sted skjed­de det.

Om­kring 100 sa­ta­nis­ter stod opp­stilt uten­for kon­sert­lo­ka­let i byen Belo Ho­ri­zon­te, mens Ante­stor var i full gang med bilde­ta­king og sig­ne­ring etter endt kon­sert.

– Fuck Ante­stor, ropte sa­ta­nis­te­ne uten­for.

Turné

I Bra­sil så det på et tids­punkt ut som om han skul­le ende opp som me­tall­mar­tyr. Draps­trus­le­ne som tik­ket inn i for­kant av turnéen gav ham et nytt per­spek­tiv på livet. Tan­ker som, «dette er kan­skje siste gang jeg gjør dette», meld­te seg sta­dig vekk. Da det kokte som verst i Belo Ho­ri­zon­te var han der­imot helt rolig. Ufor­klar­lig rolig.

Kaos

Liste­po­pen strøm­mer ut av høy­ta­ler­ne på Kaffe­bren­ne­ri­et på Ma­jor­stua i Oslo. Jeg drik­ker svart kaffe. Han drik­ker grønn te, mens han for­tel­ler om kao­set i Belo Ho­ri­zon­te.

Om den enor­me be­kym­rin­gen som meld­te seg hos gi­ta­ris­ten med tre barn hjem­me. Om hvor rolig han var da sa­ta­nis­te­ne prøv­de å rive ned inn­gangs­dø­ren. På for­hånd hadde de spille­ste­det mot­tatt trus­ler. Ikke uvan­lig, det samme skjed­de de fles­te andre ste­der de spil­te. Hær­ver­ket på kon­sert­lo­ka­let skil­te seg der­imot ut. Og den pri­va­te po­liti­man­nen de hadde fått ut­delt. Og at ei­e­ren var blitt truet på livet.

Antestors krist­ne pro­fil har gjort at de har blitt møtt med ra­se­ri, hat­opp­rop og draps­trus­ler.

–May­hem og Dimmu Borgir er nors­ke me­tall­band som har gjort det stort i ut­lan­det. De syn­ger om å drepe andre men­nes­ker. Om å drepe krist­ne, sier han, og mener Ante­stor nå høs­ter de sure fruk­te­ne fra teks­te­ne til nors­ke band på 90-tal­let.

Eks­tremme­tall

Sa­ta­nis­te­ne pro­kla­me­rer ene­rett på svart­me­tall­sjan­ge­ren. Med ele­men­ter fra mange andre sjang­re går Ante­stor nå inn under eks­tremme­tall-sjan­ge­ren.

De har fått høre fra vo­ka­lis­ten i et stort svart­me­tall­band i Norge at de er «drit­bra», og at han har al­bu­met til Ante­stor.

– Han vil aldri gå ut of­fent­lig med det. De har opp gjen­nom tiden sagt at Ante­stor er det ver­ste ban­det i ver­den. De der hater vi, de der skal vi drepe. De har sitt vel­be­var­te image og ta vare på, sier han.

Ba om å over­le­ve

Et stjå­lent Mas­ter­card gjor­de at fly­bil­let­te­ne deres vi­de­re til neste kon­sert­sted ikke var gyl­di­ge, og én kon­sert måtte kan­sel­le­res. Det inn­bød til et par fri­da­ger på ho­tell i Bra­sil.

– Et van­lig me­tall­band ville gått på fylla, men vi tren­te eller slap­pet av. Jeg fikk skre­vet litt mu­sikk, sier han.

Ti hen­der fol­des foran hver kon­sert. Foran hver øvel­se. Målet er å dra fo­ku­set opp­over.

– I det siste har vi bedt om å over­le­ve, sier han.

De har også vel­sig­net dem som for­ban­ner dem.

Fo­ku­set til Ante­stor er mye av det samme som Frans av As­si­sis: «For­kynn evan­ge­li­et til en hver tid. Om nød­ven­dig, bruk ord». Ante­stor øns­ker ikke å slå Bi­be­len i hodet på folk, men de øns­ker å leve etter den. Det in­ne­bæ­rer å vel­sig­ne dem som for­ban­ner Ante­stor.

– Vi ber for sa­ta­nis­te­ne. De er jo de som tren­ger det, sier Aanon­sen.

Frel­se

Ante­stor har all­tid øns­ket å spil­le på se­ku­læ­re sce­ner, for å nå ut til men­nes­ker med bud­ska­pet.

Nede i Bra­sil fikk de møte en fa­mi­lie på to voks­ne og tre barn, som hadde blitt frelst gjen­nom å høre på mu­sik­ken deres.

Aanon­sen er vokst opp i Den nors­ke kirke, der faren hans er prest. Siden han var fjor­ten år spil­te han på fa­mi­lie­guds­tje­nes­ter sam­men med kom­pi­se­ne. På fri­ti­den spil­te de me­tall, men det var et eller annet med sal­me­ne som fa­sci­ner­te ham. «Dag­sens auge sluk­ner ut» av Elias Blix er fa­vo­rit­ten.

Stu­dent

De moll­pre­ge­de, re­li­giø­se folke­to­ne­ne gjør noe med ham. Selv leder han et lov­sangs­team i Sub Church i Oslo. Der får han utløp for sin li­den­skap for re­li­giø­se folke­to­ner. Nå stu­de­rer han jazz­pe­da­go­gikk på Nor­ges mu­sikk­høg­sko­le, og får for­dy­pet seg i ho­ved­in­stru­men­tet sitt: Kon­tra­bass.

I Norge har de tid­li­ge­re møtt steng­te dører og for­døm­ming, både i krist­ne og se­ku­læ­re mil­jø­er. Nå vir­ker det litt som om det er i ferd med å end­res.

Men In­fer­no, Nor­ges størs­te me­tall­fes­ti­val, har ikke vil­let høre nav­net «Ante­stor». Det ville skapt for mye bråk hvis de hadde book­et et kris­tent me­tall­band.

– Vi er på mange måter det mest kon­tro­ver­si­el­le me­tall­ban­det i Norge.

Hør Ante­stor på Spo­ti­fy her

(Dagen)